Tutta kan være helt fantastisk fin å ri på bakken, men hun kan også være rimelig seig i trynet til tider. Jeg gjør mitt ytterste i å kamuflere det, men jeg vil jo helst at hun skal være så fin som mulig, hele tiden, uansett hvem som sitter i salen. Da passer det godt å ha en venninne, og ikke minst en fantastiske rytter i umiddelbar nærhet, som kan se og kjenne på problemet.
Til tross for et svært langvarig vennskap, og meget tett og jevnlig oppdateringer, så har Maren bare ridd på "tantebarnet" sitt to ganger. Første gang da Tutta var 3 (eller 4?) år. Maren var da ikledd kort shorts og joggesko. Sikkerhet på høy nivå på unghesten. Den andre gangen hadde hun i det minst lang bukse, men støvler og jeans...
Så, i dag gikk vi for et egnet antrekk! Til og med håret i hestehale ;-)
Ferdig varmet opp, og klar til å trylles med!
Det tok ikke mange sekundene før Maren forsto min frustrasjon. Betegnelser som tog, traver og montéhest ble flittig brukt.
Kanskje ikke så rart...
Men heldigvis har Maren peiling, og etter litt lirking og luring går hesten som en stjerne!
.. Ikke spesielt god kvalitet på bildet bare!
Så da gjenstår det bare å lære meg disse triksene så jeg kan få til hesten like bra selv! Vi starter allerede i morgen :-D
Blir du Sørstus neste oppstallør?
Har hesten din lyst å bo med denne fine gjengen, i en veldig romslig stallen med verdens hyggeligste hesteeiere? Rulle seg i gigantiske bokser, spise økologisk høy og komme inn fra luftegården uten gjørme på beina?
Eller kanskje hesten din fortjener en skikkelig sommerferie på fine beiter, med daglig tilsyn?
Kjøreturen i går gikk som smurt. Drøye syv timer etter avreise fra Sørstu svingte vi inn på Tuttas nye hjem, Tune Ridesenter.
Klar for avreise!
Velkomstkomiteen, bestående av min kjære Maren, sto klar til å ta i et tak med de enorme mengden med utstyr som var pakket med. Når det meste hadde kommet på plass, fikk Tutta rusle litt i ridehallen mens Maren trimmet Farichello, nå kjent som; fetter Farichello.
I dag har Tutta trimmet seg i det fantastiske ridehuset. Hun har jo bare gått på tur og hatt fri siden sist søndag, så godt å få ridd litt skikkelig igjen. Det lå noen bommer fremme som vi fikk susa litt over også, herregud så deilig med slike fasiliteter! Etterpå dro vi ut på en skrittetur og fikk en liten smakebit av det fine turterrenget rundt stallen.
Den første av mange turer i selskap med Maren og fetter Farichello!
Etterpå var stjerna rimelig fornøyd faktisk! Jeg er jo rimelig spent på hvordan hun reagerer på så mye nytt, så stor stall og så mange nye mennesker rundt seg, men so far so good :-) I morgen tenker vi å hoppe litt, hurra!
Siste dag på Sørstu Gård
Da er det to måneder og to dager siden vi svingte opp bakken mot Sørstu Gård med konvoien fra Molde. Nå er hengeren på nytt pakket og klar til å kjøre til Fredrikstad i morgen. Akkurat som jeg har forventet og fryktet så blir det ganske dritt å dra fra gården, og ikke minst bøndene på Sørstu.
Marte og jeg hadde så mange planer og så mye vi skulle rekke på de ukene jeg var i Trondheim. Da vi rei på vår siste tur i dag gikk gjennom den lange lista, og oppdaget at mye har gått i glemmeboka. Blant annet har shopping og sushi uteblitt, men til gjengjeld har vi hatt en rekke fine treninger, stevner, gode måltid, herlige latterkuler og ikke minst friske turer på hesteryggen. Konklusjonen ble; "D e turan som tælle!" ... og tre minutter senere prøvde Tutta å legge seg ned i snøen med meg på ryggen...!
...Og da vi rei på tur på tirsdag endte det på denne måten...
Uansett, siste kveldsföring er unnagjort. Tutta har spist sitt foreløpig siste herremåltid på Sørstu, og jeg har spist min siste smågodtbit fra godisskåla i stallen. Heldigvis har vi store planer om å komme tilbake. Først i sommer, så til jul, og til slutt er vi tilbake for godt!
De gale har det godt på Sørstu!
I morgen tidlig setter vi kursen sørover. Foran oss har vi over syv timer med reise, Tuttas lengste noensinne... Vi har mye å glede oss til, og ser frem til å ta fatt på hverdagen der nede. Likevel er det akkurat like kjipt å skulle dra fra venner og familie her hjemme som jeg fryktet det skulle bli...
Men nå ser vi fremover og gleder oss til nye bekjentskaper, utfordringer og ikke minst ridehus!!
Så, adios Sørstu, it`s been a blast!! Vi sees snart igjen!
Film fra Bratsberg
Da har jeg endelig fått lagt ut film fra Bratsberg. I redigeringsprosessen oppdaget jeg hvor dårlig jeg rei i 115-klassen på lørdag, så den ble rett og slett klippet ut av filmen. Dermed, kun film fra 120! Så lover jeg å ri litt bedre neste stevne, slik at det går an å publisere alle klassene....
Fotograf: Reidun Monsholm
Også var det disse albuene over hinderne da. Som jeg ikke vet helt hvor kommer fra, men bort skal de! Ser at jeg stort sett gjør det på stevner, ikke trening... Rart hva litt nerver gjør gitt!
Utstyrstips til møkkavær
Etter helgens søkkvåte stevne måtte dette innlegget komme...
- Hvordan overleve en stevnedag i øsende regnvær?
Først og fremst er det viktig med riktig fottøy. Med slush over ca hele stevneplassen er det bare en type sko som duger, Muck Boots! Både tette og varme, særlig med en god raggsokk! Velg en modell med litt høyde slik at du slipper gjørmespruten langt oppover leggene. Et annet tips er å ikke velge de typene med den groveste sålen da disse er veldig tunge.
Så er det viktig med en tett, lang og varm jakke. Her er Helly Hansens rigging coat suveren!
Den dekker langt ned over lårene og har en ekstra "stjert" bak slik at man slipper regn ned i støvlene/muck bootsene. I tillegg kan man ta ut innerjakken i primaloft og bruke både denne og regnjakken hver for seg, altså 3 jakker i 1!
Så er tiden inne for å få på seg ridestøvlene. For å berge de fra slush, gjørme og ikke minst unngå iskalde tær, anbefaler jeg virkelig kalosjer i neopren. Mine er fra Muck Boots, men andre tilsvarende typer gjør samme nytten. Etter bruk er det bare å spyle av de gjørma, og kaste de i vaskemaskinen og vips er de som ny!
Så gjenstår det å holde hesten tørr mens man skritter frem. Det er lite stas å sette seg i en søkkvåt sal eller på et søkkvått ulldekken. Da er dette dekkenet fra Bucas helt genialt!
Det veier så godt som ingenting, kommer i en liten praktisk pose, og har smarte lukkeløsninger som gjør at det holder seg på plass, også når det blåser friskt. Utrolig nok var dette det første stevnet jeg fikk bruk for det, men jeg kjørte en liten testrunde tidlig i høst og laget da dette innlegget! http://equinina.blogspot.no/2015/08/finnes-ikke-darlig-vr-bare-darlig-klr.html#.VvGnUTawHsE
Så, da er det bare å investere!. Du vet, det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær...
Kamikaze på landsstevne
Denne helga var det duket for landsstevne på Bratsberg.
Vi nøyde oss med å bare ri to dager, og brukte fredagen som groom/tilskuer. Lørdag skulle vi ut i 115cm. Etter å ha sett resultatlistene fra 120cm på fredag med flust av eliminasjoner, var jeg skikkelig spent og litt usikker på om jeg hadde meldt over evne til stevnet.
Tutta hadde ventet pent og relativt pyntelig på hengern i flere timer ettersom jeg ville hjelpe Marte når hun skulle ri. Med et saftig høynett og noen kilo gulrøtter kommer man langt!
Det kom mange etteranmeldelser, og ventetiden ble derfor litt lengre enn planlagt. Når det endelig ble vår tur å varme opp våknet kruttønna til liv. Fikk evakuert unna folk som sto i hjørnet på oppvarmingen, og bukket oss varme... Hun kjentes egentlig veldig fin ut, men litt mye overskudd.
Inne på banen fikk vi en grei start, og en helt ok grunnomgang. Tutta hopper veldig godt på Bratsberg, og jeg blir hoppet litt ut av salen innimellom, og mister litt rytmen. Uansett var vi feilfri i grunnomgangen, og satte opp tempoet til omhoppingen. Så ble piloten litt overivrig, og velger å gå for et KAMIKAZESTEG inn til en enkeltstående oxer midt på diagonalen. Jeg kom litt kort på den i grunnomgangen, og tenkte jeg skulle gå på et steg mindre inn til den i omhoppingen. Jeg tror jeg gikk på to steg mindre. Herregud. Det gikk som det måtte gå. Det ble flatt og det ble et solid bakbeinsriv. Stakkars Tutta. Heldigvis er hun knalltøff, og fortsetter videre som om ingenting har hendt. Så; ett riv i omhoppingen, og skikkelig skikkelig dårlig samvittighet for hjerneblødningen.
Fotograf: Torunn Smevik
Jeg kjenner også at jeg må tørre å stole mer på henne på stevner, rett og slett ri bedre, med litt mindre press. Når man i tillegg gjør sånne store feil som å sende henne avgårde 5 meter for tidlig på en oxer, så sitter man ikke igjen med den beste følelsen etterpå...
Så, søndag skulle vi ut i vår andre 120cm. Denne gangen på landsstevne, og som forutsett var den rimelig mye heftigere enn den vi rei på Bruråk. Jeg grudde meg skikkelig. Når man i tillegg virkelig ikke klarer å finne noe godt steg til oxern på oppvarminga, så er man ikke akkurat høy i hatten før start! Heldigvis har jeg Marte der, personlig coach/groom/mental støtte, som gjør sitt ytterste i å roe nervene mine. 10 hinder og 12 sprang senere har jeg levert en av mine beste runder! Riktig nok med to riv, men herregud for en forskjell fra dagen før! Jeg får et riv i hver kombinasjon. Først ut av den ene, filleriv, og så inn i den andre. Det siste er dårlig av meg, jeg finner et for stort steg inn og Tutta river bakbommen. Bortsett fra den feilen, er det ikke mye annet jeg kan sette fingeren på! Rett og slett kjempegøy!!
Fotograf: Torunn Smevik
Så litt cred til Trondheim Rideklubb, som til tross for et helsikkes møkkavær har klart å gjennomføre et flott stevne, med usedvanlig mange startende! Imponerende!
Filmer og flere bilder kommer.
Trening for Toril Hemmingby
Tja, litt sent, men endelig kommer et innlegg om treningen forrige helg!
Fotograf: astannvik
Trøndelag Hestesportsklubb har hyret inn dyktige Toril Hemmingby som klubbtrener. Fast trener ved Stall Gullik, kåret til årets trener i 2011, og trener for flust av vanvittig dyktige ryttere. Så når jeg tilfeldigvis befinner meg i Trondheim, benyttet jeg såklart muligheten til å være med på en trening!
Fotograf: astannvik
Fredag startet vi med enkelt og greit med travarbeid og travbommer. Jeg hadde, i kjent stil, spart på kruttet hos Tutta, og gitt henne et par rolige dager i forkant av treningen. Derfor hadde jeg i overkant sprek hest det første kvarteret. Tror jeg må begynne å lære, og faktisk ha henne litt på plass før slike treninger. Uansett, hun roet seg til slutt, og ble faktisk veldig fin! Toril rådet meg å ikke styre så mye med henne når hun var så sprek, men heller trave på, lage mange volter, og ha blikket mitt opp og frem. Funka krutt!
Etterhvert gikk vi over på en trang trekombinasjon, oxer - kryss - oxer, 6 meter mellom hver. Her skulle vi rytterne forstyrre minst mulig, og la hestene gjøre jobben. Rimelig trangt, men veldig effektivt. Vi hoppet også en kombinasjon med kryss inn - oxer ut. Når oxeren ble større, viste Toril oss hvor stor effekt det har at hesten hopper rett. Særlig unghestene på timen, inkludert Tutta, la seg inn i svingen etter oxeren. Når Toril stilte seg som en kjegle et stykke etter hinderet, og Tutta tittet litt på henne, landet hun rett, og hoppet mye bedre med en gang!
Fotograf: astannvik
Lørdag besto for det meste i banehopping. Romslige avstander og lange rideveier som en forberedelse til utendørssesongen. Tutta var veldig ridbar og nesten litt rolig etter en krevende økt dagen før, så jeg måtte ha litt mer sjenkel på enn vanlig. Må også lære meg å stole litt mer på henne når hinderne blir litt høyere, og ikke ri med så mye press da. Hun har jo tross alt ikke tenkt seg noen annen plass enn over! Jeg er jo ikke den tøffeste ryttern når det kommer til høyder, så litt overdrevet press kommer nok også av den grunn...
Uansett, veldig veldig godt fornøyd med treningen! Toril synes Tutta var veldig positiv, smart (hvem hadde trodd..?), og mente vi skulle satse på 6års-klassene under Spring Tour i Drammen. Jeg tar det som et stort kompliment, men ingen sjans i verden for at jeg tørr det (eller har penger til det...)!
Fotograf: astannvik
Ansiktsuttrykkene på bilder har vi snakket om før... Jeeez!
Har også mekket sammen en liten filmsnutt fra søndagen, enjoy!
Hovslager i boks!
Det er mye man skal tenke på når man flytter til et helt annet sted i landet med hest. Ny hovslager er en av tingene...
Tutta har litt skeive frambein. Ingen stor greie, men jeg er veldig opptatt av at hun skoes optimalt for å minske faren for fremtidig skade og slitasje. I sommer tok vi røntgenbilder av frambeina for å gi hovslageren et bedre utgangspunkt. Jeg har ingen peiling på hov og skoing. Derfor er jeg veldig opptatt av at jeg kan stole 100% på hovslageren. Jeg har vært så privilegert med William i Molde, eller Vilhjàlmur Björn Sveinsson som han egentlig heter. Ikke bare er faglært og knallflink, men også punktlig, lett å få tak i og ikke minst en trivelig kar!
Nå når vi har oppholdt oss i Trondheim i noen uker anbefalte William at vi tok kontakt Ådne Sæterøy for å få skodd gampen. Ådne kjenner jeg jo til fra før av, men da som rytter og trener, ikke hovslager. Anbefalingen var meget bra, og Ådne stilte opp og leverte et strålende sett med nye sko.
Så skal jo jeg flytte igjen hvert øyeblikk, og benyttet muligheten til å spørre Ådne om tips til ny hovslager. Han skulle ta en ringerunde, og allerede samme kveld fikk jeg melding med navn og telefonnummer til en kar i Østfold som kunne ta på seg en kunde til. Så får vi satse på at vår nye hovslagerhelt er like flink som de foregående. Fortsettelse følger!
Forrige helg besøkte jeg gubben i Fredrikstad og fikk se både vårt og Tuttas nye hjem.
Det lille huset vårt var veldig koselig, og ligger veldig sentralt med gangavstand til alt byen har og tilby. Fikk testa flere av byens restauranter og ikke minst sett litt i butikker. Lovende! Tror jeg kommer til å trives i plankebyen!
Så var det minst like viktig å se hvor Tutta skal bo. Vi har vært så heldige å få plass på Tune Ridesenter! Boksen står allerede klar. For en fantastisk fin plass! Gleder meg sånn til å ri i det laaange ridehuset!! Fikk ikke så mye inntrykk av fasilitetene ute med all snøen og isen, men har forstått at det ligger en gigantisk ridebane bak ridehallen. I tillegg har hestene romslige luftegårder, det er utslipp 7 dager i uken, og til og med møkking inkludert i prisen!
Tutta skal stå i den første boksen på venstre side, #1!
Vi reiser nedover langfredag i påska. Håper Tutta takler den lange turen fint. Må nok fort regne med 8 timer kjøring før vi er på plass. Heldigvis kommer gubben opp til Trondheim og kjører med oss ned. Kjekt å være to i bilen på en så lang tur, særlig hvis noe uventet dukker opp.
Selv om jeg gleder meg til luksuslivet på Tune ser jeg ikke frem til å forlate Trondheim. Livet er helt topp med gode venner, flink trener, og ikke minst en hest som stortrives på Sørstu Gård!
Klar for avreise til trening i joggedressen. Sjekk de enorme vaskespiltene på Sørstu!
Marte kokkelerer kveldsgrøt til hestebarna. Juleaften hver kveld på Sørstu. I tillegg får hestene fire måltid med tørrhøy om dagen, økologisk sådan...
Fredag og lørdag neste helg skal vi ri trening for Torill Hemmingby! Må nok trene litt mer enn på turridning frem til da ;-)
