Sårstell

Søndagen ble brukt til nok et sykebesøk. Tutta satte veldig stor pris på litt kos, børsting og kløing, særlig under "tvangstrøya". Den er på for å holde all flis unna det betente såret. Puta på ryggen er på for å fordele trykket på ryggen hennes. Tvangstrøya er nemlig ganske så stram!😑

Vi var så heldige å få med oss dagens sårstell. For slik som ting er akkurat nå, er det det betente operasjonssåret som bekymrer mest. Foreløpig er betennelsen kun i tilknytning til åpningen i huden. Saken blir rask mye verre hvis den sprer seg innover eller oppover. Tuttas allmenntilstand er etter forholdene veldig bra, noe som tilsier at infeksjonen ikke er veldig heftig på nåværende tidspunkt. Humøret skal jeg heller ikke klage på, selv om hun er rask til å vise at vi skal holde oss unna magen hennes. Den gjør vondt!

For å få gjennomført sårstellet skikkelig, og ikke minst for å redusere smertene til Tutta, så sederes hun og settes i tvansboks. Min snille pappa fikk ansvar for å trøste pasienten gjennom prosessen 💚

Noen av stiftene er fjernet for at pusset skal renne ut. Her skylles såret grundig.

Etter skylling fikk såret renne av seg en halvtimes tid. Dråpen som vises er vel en blanding av puss, jodvann og saltvann. Det er to områder som er betente. Lengst frem, og midt på såret. 

Ingenting er som å våkne etter sederingen til sol og frisk luft fra en åpen dør!👌

Når det gjelder tarmene og magen til Tutta ellers, så går dette veldig fint. Hun får fortsatt lite mat, men det er også litt med tanke på såret. Jo mer mat hun får, jo mer vekt på såret. I tillegg må tarmene jobbe mer med høy og tarmene ligger jo rett over såret! I går fikk hun 2,5 kg lucerne i løpet av dagen. I dag skulle hun begynne å få litt vanlig høy i tillegg. Hun har fått slippe å stå med masken de siste dagene også, siden hun tydeligvis får såpass med mat at hun ikke gidder å spise like mye flis... 🙈

At såret skulle bli betent var jeg egentlig forberedt på. Murphys lov, rett og slett. Så lenge såret er såpass ille, og sårstellet såpass omfattende, er hjemreise uaktuelt. Jeg (eller mest Marte) må kunne klare å holde orden på dette på egenhånd. Så vi får pent vente til det roer seg ned. Veterinærene er positive, og mener det vil gå fint, men ta litt lengre tid. 😒😊

Utrolig hvor fort ting endrer seg.

For akkurat 3 uker siden feiret Sanne K og jeg våre fine runder i Grenland med en flaske prosecco og pizza i hestebilen. I dag, 3 uker senere ser ting ganske annerledes ut for min del. 😳

Når de ringte fra Bjerke forrige fredag og sa at full bukoperasjon var eneste alternativ, måtte jeg ta et gjennomtenkt valg. En slik operasjon koster penger. Masse penger. Og penger hadde vi allerede brukt massevis av. Forsikringen var tom lenge før første hjemreise fra Bjerke, og lenge før tilbakefallet var et faktum...

Det er ikke å legge under en stol at å stå på et ridesenter som Tune er dyrt. Jeg har likevel unnet meg denne luksusen i og med at jeg har visst at vi ikke skal bo her nede for alltid. Jeg har bortprioritert andre goder for å kunne stå på en så flott stall, trene for så flinke trenere, og ri så mange flotte stevner. Dette har jeg gjort fordi jeg har hatt en utrolig stor lyst og motivasjon til å holde på. Allerede etter første runde på Bjerke hadde jeg bestemt meg for å endre på mye for å redusere de månedlige kostnadene med tanke på den store veterinærregningen som jeg visste kom. Jeg skulle slutte å ri ukentlige treninger for Ole og isteden få hjelp av venninner mellom Lasse-treningene, og alle planlagte reisestevner ble avlyst resten av sesongen. Der og da føltes dette som store grep.

I tillegg til at bukoperasjon er veldig dyrt, så betyr det også mange måneder utav drift for Tutta, og da er ikke Tune riktig plass å være. Både for hesten og for min lommebok. For at operasjonen skulle gjennomføres tok avgjørelsen om at Tutta skal flytte til Sørstu hos Marte når(hvis) hun blir frisk. Dette innebærer en lengre transport, men veterinærene godkjente planen. Det føles veldig riktig å sende henne til en av mine aller beste venninner, som har en flott stall hvor Tutta har stått og stortrivdes før. Her venter en stor boks med god oversikt over alt som skjer i stallen. Det tror jeg er viktig når hun har mange uker med bokshvile foran seg. At Marte har knallfint tørt høy, og hesteveterinær Kristin som nabo, er også viktige faktorer.

Likevel er det utrolig trist å tenke på at min tid med hest på Tune er over for denne gang. 💔Jeg har hatt 11 fantastiske måneder med utrolig fine folk og hester. Tune er årsaken til 99% av mitt sosiale liv i Fredrikstad og har gitt meg venner for livet. Jeg kommer jo selvfølgelig til å dukke innom støtt og stadig, selv om det føles litt ambivalent akkurat nå... Når jeg får mer klarhet i Tuttas situasjon, og skuffelsen får lagt seg, så ser jeg veldig frem til å låne meg en gamp eller to for litt mosjon og sosialisering👌😌

Snipp, snapp, snute...

Det fortsetter fremover.

Nytt besøk hos pasienten i dag! Selv om vi begynner å bli mektig lei av å kjøre til Oslo, er det så verdt det når denne stjerna venter på oss! 😍

I dag var hun merkbart i enda bedre slag enn på tirsdag. Maser etter mat, småbiter, spiser på skolisser og prøver å gå oss ned for å komme ut av boksen. Sånn som Tutta skal være! Ingen mer skjelving, ingen mer drypp og uten veneflon 💪

Hun får nå en stor håndfull med høy hver time. Og synes såklart det er alt for lite... Redselen for tilbakefall er fortsatt stor, og vil nok være det en stund, så vi tar ting med ro. Heller to dager for mye på Bjerke, enn to dager for lite!

Munnkurva er fortsatt på, men flis spiser hun læll 🙈

Det kommer litt betent væske fra ene siden av operasjonssåret under Tuttas mage. Dette bekymrer oss litt, men veterinærene skyller og renser godt, så vi håper på det beste, også her! Trolig har det kommet av litt for mye bevegelse, men med tanke på alt annet som har feilet henne den siste uken, så har det vært en beregnet risiko med alle leieturene.

Vi gir oss ikke enda heller, selv om det nå er snakk om mindre mosjon og mer om frisk luft.

Mine snille foreldre har også kommet ned til det glade østlandet for å sjekke status på oss her nede. Det er jo ikke til å legge under en stol at det har vært tøffe tak de siste 2,5 ukene, og da er det alltid godt med litt trøst fra mor og far😉 💓

Så, fortsatt positive men særdeles forsiktige 🙏

Små steg i riktig retning

I løpet av natten har Tutta bare blitt sondet 2 ganger, og hadde bare 2-3 liter reflux. I timene mellom tømmingene tar de ut sonden. Det er godt mottatt! I dag ventet de hele 6 (!!) timer mellom tømmingene, og fikk bare ut 1 liter! Så det går fremover, selv om ingen egentlig våger å si det høyt😁😊Mandag ettermiddag byttet de ut det sterke smertestillende preparatet Lidokain som Tutta har fått intravenøst i flere dager, med et annet preparat med langt mindre smertestillende effekt. Foreløpig har også dette gått fint.

Hun får nå en liten neve høy i timen, til stor glede!

Jeg fikk med meg snille Kristina på sykebesøk etter jobb. På noen timer rakk vi både kos, børsting og hele TO leieturer! Siden hun er av lidokain kan vi nå leie litt lengre enn 5 min, men må så klart ta hensyn til andre faktorer, som feks. et heftig operasjonssår under magen....

Selv om sonden er ut, må munnkurven være på og tapes igjen i bunnen da det spises mengder med flis hvis ikke! Det er T sånn passe fornøyd med...

Hun ser litt urven ut i dag, og skjelver litt når hun står på boks. Trolig som følge av medisinen hun går på og den kalde væsken hun får intravenøst. Da hjelper det ekstra mye å få litt frisk luft å kjenne at livet er verdt å leve 🙌 I tillegg kommer humøret raskt på plass når det kommer en liten dose høy! Apetitten er på plass som før! Før vi dro fant vi til og med avføring i boksen hennes! Gleden av å se bæsj: ubeskrivelig 👏👏💃

Det føles veldig godt at hun viser fremgang, men det er samtidig alt for tidlig å være veldig positiv... Vi går tilbake til utrykket "forsiktig positive", og fortsetter å be til høyere makter om at T klarer å overvinne dette 💕💕

Bjerke dag 15:

Da var det på høy tid å besøke pasienten. Bortsett fra at hun var veldig trøtt, så virket hun ganske pigg. Hun hadde hatt 1 liter reflux når de sondet henne på morgenen. For å holde magen i gang, så får hun lov å leies korte turer. Vi er tilbake til at turene må være under 5 minutter fordi hun kobles av smertestillende. Helst skal hun jo stå helt i ro med tanke på operasjonssåret, men hva skal man med et pent operasjonssår dersom gassen tar livet av henne..?

Kl. 12 var det tid for ny sonding. 2 liter denne gangen. Det ble bestemt at siden hun har såpass lite reflux, så ville de prøve å sonde ned litt donorbæsj fra en frisk hest i håp om å bedre tarmfloraen. Etterpå skulle hun få litt mat og drikke. Hun har gått så mange dager uten mat nå, at skal det være noe håp må hun få litt næring i skrotten. Så får det briste eller bære...

Mens vi ventet på at bæsjen fra en fresh traver skulle få stå til oppløsning, startet hun prosjekt "få i seg vann fra vannkaret". At hun hadde sonde i nesa, munnkurv og at vannkaret faktisk var avskrudd, stoppet henne ikke. Hun skulle på død og liv drikke opp de få desiliterne som var i karet, og når karet var tomt stoppet hun ikke, men maste om å få mer... I prosessen svelget hun mengder med luft, men dette skulle ikke være noe problem, for det ville bare komme opp i sonden. Egentlig var vi ganske imponert over hvor iherdig hun jobbet og hvor fresh hun virket i prosessen.

Tørst sa du?

Inn med filtrert og utvannet bæsj. Mm!💩💩

Når bæsjen var inn, ble sonden tatt ut og mat satt frem. Problemet var bare at hun ikke hadde så veldig lyst på maten... Det var jo ganske overraskende for hun er jo matglad til tusen, og hadde humret senest på morgenen når det var fôringstid. Hun tygde litt på noen høystrå og smakte på litt grøt, men gjorde med en gang tegn til smerter. Tittet seg på magen, vrengte overleppa osv... Så da var det ut å gå, uten at det hjalp særlig.

Legg merke til den fine body-bandasjen som skal hindre at hun får flis i operasjonssåret.

Når vi kom inn la hun seg rett ned og stønnet. Det var ikke sannsynlig at maten hadde forårsaket dette, for det fikk hun alt for lite av, og det gikk alt for fort. Jeg hørte helt klart lydene av luft i halsen og spiserøret.  Det samme gjorde veterinæren. Konklusjonen ble at sonden måtte ha ligget på en slik måte at den ikke fikk opp luften som kom inn, før den ble tatt ut. Dermed var det bare en ting å gjøre... Inn med sonden igjen. Men det hater hun jo, så da måtte hun sederes på nytt. Topp steming. Uansett, sonden kom på plass, og opp måtte vi pumpe opp mageinnholder, deriblant både maten og bæsjvannet. Det kom også mengder med luft opp, og det så nesten ut som det kokte i sonden en periode. Ikke rart at det var smertefullt! 😓

Så da ble det nok et lite setback, men når hun våknet etter sedasjonen skulle de gjøre et nytt forsøk med både bæsjvann og mat senere på dagen. Det var jo tross alt ikke maten som var problemet denne gangen. Så da håper vi runde nr. 2 er mer vellykket 🙏

Foreløpig er vi lykkelig over at refluxen har minsket, og at hun helt klart fighter videre. Vi må sette pris på de små fremskrittene 💕 

Kritisk

Det har skjedd så mye de siste to dagene, at jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Kort fortalt. Tutta ble veldig dårlig natt til fredag, varierende reflux og kraftige smerter grunnet gass. Fredag morgen måtte jeg ta en grusom avgjørelse. Full kolikkoperasjon eller avlivning. Jeg må innrømme at jeg var i tvil, først og fremst fordi hun har vært gjennom et helvete den siste tiden, og hennes allmentilstand ikke akkurat gjorde at prognosene økte. Likevel, operasjon ble det. Jeg skal gi henne alle muligheter jeg kan. Operasjonen ble vurdert som vellykket. Ingen spesielle funn, men store mengder gass ble fjernet og tynntarmen ble massert i håp om at det skulle bedre dens funksjon. Gleden var enorm når jeg fikk vite at operasjonen var vellykket, og enda større når jeg fikk vite hun var på beina etter narkosen.

Noen timer etter operasjon fikk jeg dette bildet. Da var status fortsatt bra. Kvikk og ingen tegn til smerter. Neste post var å sjekke for reflux. 3 liter var resultatet. Egentlig litt nedslående fordi de hadde et håp om å forsøke å bedre tarmfloraen hennes ved å sonde inn avføringen fra en frisk hest, men da må hun såklart klare å fordøye dette.  Med fortsatt reflux ble det uaktuelt.

Jeg hadde fortsatt en god følelse, og dro på bowling med gode venner for å forsøke å koble av etter 12 dager med helvete. Å bli oppringt av Bjerke på fredagskvelden og få beskjed om at tilstanden var kritisk, ble derfor veldig nedslående. Hun var nå så smertefull at jeg måtte forberede meg på at de kunne ringe på natten og si at "nok var nok". Jeg var veldig klar på at jeg ikke vil at hun skal lide eller pines til døde, og det var de såklart enig i. Foreløpig var vi ikke kommet dit. Men vi nærmet oss.

Man kan trygt si at jeg ikke sov spesielt mye natt til lørdag. Sjekket telefonen hver time, og drømte om ingenting annet enn Tutta. Når klokken var blitt 07.00, gav jeg opp, og sto opp. Fortsatt ingen telefon fra Bjerke. Det betyr i det minste at Tutta lever. Fikk oppdatering først klokken 10. Hun var da stabil, og mye mindre smertefull med fin hjerterytme. Hun hadde fortsatt reflux, som varierte mye mellom hver sonding. Men hun levde, virket pigg og sto å tygde på leietauet sitt.

Veterinærene mener nå at hun har en motelitetsforstyrrelse i tarmene. Altså en ikke-fysiologisk årsak til den tilbakevendende kolikken. Pri 1 er uansett å få vekk refluxen. Eller, den egentlige pri 1 er å overleve...

Så det er status nå.

Ett skritt frem og to tilbake...

Da var det tilbake til Bjerke igjen...

Ting ble brått litt hektisk når de ringte fra stallen og sa Tutta ikke spiste lunchen sin. Når de i tillegg oppdaget at hun hadde en kroppstemp på 40 grader var det bare å ringe inn til Bjerke. 

Beskjeden fra de: Få tak i en lokal veterinær som er god på å sonde hest, kjapt! 

Ringte de mest "kjente" hesteveterinærene i området. 2 av de kunne ikke, og de resterende 4 tok ikke telefonen. Selv om jeg sikkert ringte 343533 ganger.  Etter 30 min med panisk ringing fikk jeg til slutt tak i den veterinæren som hadde vakt i dag. Ingen i stallen hadde hørt om han, men dersom Tutta produserte reflux, var tiden knapp, og noen MÅTTE komme. Veterinær Ole Edvard Wennersberg dukket opp på kort varsel og forsto raskt alvoret. Selv om Tutta hater å sette inn sonden, klarte han dette utmerket kun ved bruk av brems. Ut kom det vi fryktet aller mest, reflux, og flere liter av det. Tilbakefallet var et faktum. Når sonden nå var inne kunne vi kjøre til Bjerke. I tillegg til smertestillende i blodet ønsket Wennersberg å koble Tutta på drypp under transporten ettersom hun virket dehydrert, nytt veneflon ble derfor satt. Tar av meg hatten og gir de beste skussmål for en grundig, god og effektiv veterinær! 

Snille Cornelia stilte som sjåfør med egen liten hestebil, slik at vi kunne følge med på Tutta med kamera. Jeg er så takknemlig for at jeg slapp å kjøre selv. 50 min senere rullet vi inn på Bjerke, og ble møtt av hele gjengen der. Mere reflux ble sondet ut, i tillegg til grundig undersøkelse med rektalisering og ultralyd. Bedre funn enn sist, men helt klart alvorlig situasjon. På med antibiotika både i blodet og rævva (faktisk...), og ny oppkobling på drypp. Hvorfor dette dukker opp igjen, vet de ikke. Men nå må vi, igjen, bare krysse alt vi har for at hun klarer seg. 

Du ser kanskje drypp med væske. Jeg ser dryppende penger... 

Ingen vits i å legge skjul på at forsikringen er brukt opp for lenge siden. Alle utgifter går rett ut av egen lomme. Det siste jeg gjorde før de ringte fra stallen i dag var å punge ut nesten 8000 kr på medisiner for magesår.... Behandling som uansett ikke dekkes av forsikringen, og som akkurat nå føles som en bagatell sammelignet med alt annet. Så Tutta kan bare våge å gi opp nå! 

Du vet du har handlet mye på apoteket når du får sort pose og bestillingen er merket "kunden er informert om prisen".

Da er det bare å prøve å få seg litt søvn og håpe på det aller beste! Foreløpig har jeg sluppet å bli oppringt av veterinær på natten. La oss håpe at det ikke skjer i natt heller...🙏

Tune 💜

Livet på Tune er godt, selv for en stakkar som må stå inne hele dagen. Det er utrolig koselig å få snaps av venninner som gir T litt ekstra oppmerksomhet.💓

De ansatte på stallen har passet veldig godt på pasienten som blant annet skal ha 49,5 (!!) tabletter med medisin daglig... Siden hun skal stå så mye inne har hun fått lov å flytte ned i privatstallen til Sanne Sofie. Der kan hun nyte luksuslivet med enorm og oversiktlig boks med mulighet til å se alt rundt seg. I tillegg slipper hun å være alene, da det til enhver tid står hester inne der. Det tror jeg sosiale Tutta setter stor pris på!🙏

I dag var det også tid for å få på salen igjen. Hun skal skrittes 15 min daglig tom. mandag. Det var rart å sitte på henne igjen. Da gikk det virkelig opp for meg hvor preget hun egentlig er etter sykdommen. Ikke bare kjenner jeg godt at hun har mistet masse muskler, men hun er også ganske så fattig på energi. Noe som til vanlig ikke er et problem! Uansett var det godt å komme i gang, så får opptreningen bare ta den tiden det tar. 😌

HJEMREISE

Da var dagen endelig her! HJEMREISE! Hun ser litt medtatt ut, og veier ganske mange færre kilo , men hun lever! Og hjem skal hun! Nå venter en knapp uke til på boks og daglig 15 min skritting før opptreningen intensiveres. Allerede 4 uker etter operasjonen kan hun starte å hoppe litt igjen, og det er jo under 3 uker til allerede😊

Jeg har forsøkt etter beste evne å sette meg inn i både medisiner og fôr, og ikke minst forsøkt å forklare for de ansatte på Tune alt de må gjøre. Det er ikke lite medisiner som skal gis den neste måneden... I morgen venter en apotektur for minnbøkene. Jeg tørr virkelig ikke tenke på hva regningen kommer på! 

Verdens beste valentinesgave er å få denne prinsessa hjem ! 💙💚💛

En enorm takk til alle de fantastiske folkene på Bjerke Dyrehospital som har jobbet dag og natt for Tutta. Jeg er så glad for at det finnes så omtenksomme, snille og ikke minst DYKTIGE folk som dere!👏🙏

Bjerke dag 9:

Denne mulen får kanskje komme hjem i morgen!!💃👏💙

Gode nyheter i dag også! Tutta er fortsatt i god form, og om mulig enda mer sulten! Under oppdateringen pr. telefon i formiddag var det likevel fortsatt litt usikkerhet rundt når hun får komme hjem. Jeg bestemte meg derfor for å ta turen inn og hilse på henne. Har jo tross alt ikke sett henne siden lørdag! Med på turen ble snille Sanne K. Alltid triveligere med selskap i bilen! 

Vipps så var vi fremme! Veterinær Airina kunne med en gang meddele at det ser ut som hun får reise hjem i morgen. Det hørtes i det minste veldig sånn ut da hun kom for kveldsvakten sin😀 Tutta får nå 5 kg høy om dagen, samt en hel del grøtblanding. I følge Tutta selv får hun såklart langt fra nok, men det er ingen overraskelse...

Nå er hun til og med uten veneflon! 👏

Så da venter vi bare på den endelig beskjeden i morgen! Tvi tvi 🙏

Bjerke dag 8:

Ikke store oppdateringen å komme med i dag, ettersom jeg ikke har vært å hilst på stjerna. Heldigvis får jeg fine oppdateringer fra Bjerke:

Det står fortsatt bra til med Tutta, bortsett fra at frokosten ikke kunne komme raskt nok! I kjent stil 😉 I et forsøk på å forlenge måltidene har hun i dag lekt selskapsleken "fang høyet i vannbøtta", med samme prinsipp som den mer kjente "fang eplet i vannbøtta" 👌 Kreative veterinærer på Bjerke gitt! Hun får nå 3 kg høy og 3 grøtbøtter i døgnet

Jeg har faktisk brukt store deler av søndagen på Tune. Etter en tøff uke var det godt for hodet å være tilbake blant gode venner i stallen. I anledning godværet fikk jeg låne mitt kjære tantebarn, Farichello, og ble med på tur i sola.

Fantastisk terapi!

Og i et forsøk på å holde meg i form når jeg ikke får ri, så ble ettermiddagen brukt på treningssenteret. Jeg er ikke spesielt glad i å trene, men gjør det fordi det rett og slett er nødvendig!

Hvor mye av tiden jeg bruker på fjas og tøys sammenlignet med ren trening er en annen sak 😅🙈

I morgen mandag får jeg forhåpentligvis vite litt mer om hvordan uka ser ut for Tutta. Gleder meg veldig til å få henne hjem, selv om det helt klart er best at hun holder seg på Bjerke til alt er trygt og vel 😊

Bjerke dag 7:

Dagen startet med en hyggelig oppdatering fra veterinær Airina. Tutta hadde hatt det fint over natten. Hun har nå gått over til oral antibiotika. Blodprøvene viser fortsatt forøkede betennelsesparametre, men det er ikke uventet.

Formiddagen ble brukt på klinikken. Børsting, kos og leietur gjør godt for både hest og eier!

Nå som hun ikke lenger får intravenøs væske, slipper jeg å måtte få hjelp til å "koble" henne av før leieturene 👍 

Fôrmengden er økt ytterligere, og hun får nå 1,5 kg høy i døgnet samt kraftfôr i form av en grøt med  Diamant fra FK og Slobbermash. Stor glede når det er fôringstid! 

Og godt er det at Tutta har lett for å legge på seg, for hun må definitivt opp i vekt igjen 😦🙈

Bjerke dag 6:

Veterinær Marianne kom med oppdatering allerede tidlig i dag om at Tutta hadde vært fresh hele natta! For en fantastisk beskjed å få!! Når veterinær Therese i tillegg ringte på formiddagen med beskjed om at Tutta hadde fått lov å drikke litt vann, og snart skulle få prøve seg på mat, ble fredagen ganske så kjekk!

Vi suste rett inn til Oslo etter jobb. Der ventet et våken og SULTEN Tutta! Hun har fått smake litt mat flere ganger i dag, og takler det fint! Enn at det går an å være så glad for å se bæsj! Vi fikk ta henne med ut på enda en leietur. Nå er hun tatt av smertestillende på drypp, så nå er det ikke like viktig at vi begrenser leieturene til akkurat 5 minutter, men fortsatt får hun ikke gå så mye med tanke på operasjonssårene.

Det er helt utrolig hvor fort Tutta har rast ned i vekt. Både fett og muskelmasse har forsvunnet i løpet av få dager... Men hva gjør vel det når hun er på bedringens vei?! 👏😀💓

I kveld har hun (forhåpentligvis) tømt sin siste pose med intravenøs væske, og skal få begynne å drikke vanlig. Tror hun vil sette stor pris på å koble av ledningen som hun har vært påkoblet i flere dager, og til å få av grima for første gang på flere døgn! 👌👏

Vi håper at Tutta får kommer hjem i løpet av neste uke, og da er det bare å komme i gang med planleggingen av hvordan magesår (ja, for hun har jo fortsatt magesår oppi alt dette...) skal unngås i fremtiden. I dag rakk vi en tur innom Øvrevoll Hestesport hvor vi gikk til innkjøp av hele 5 stk. "Hay play"! Riktig nok var kun 2 av de til Tutta, mens resten skal andre hester på Tune ha. På Øvrevoll er de litt rimeligere enn de fleste andre plasser, så når vi først var "i nærheten", så tok vi turen innom. De hadde grunnet feillevering noen baller med enda mindre hull. Topp for Tutta som virkelig skal forlenge måltidene sine! Derfor gikk vi for en av hver! 😜

Hay play finner du her:
http://www.horseshop.no/stallen/utstyr/parallax-hay-play

Vi har fått lov å bo hos et vennepar på Storo i Oslo, slik at vi kan få henge litt med Tutta på formiddagen i morgen også! Deilig å kjenne at fredagsroen senker seg etter en heftig og trasig uke.

God fredag! 😊

Bjerke dag 5:

Dette bildet ble tatt for nøyaktig 5 år siden. Her var den lille pelsklumpen bare 1,5 år, og levde et ganske bekymringsløst liv i utegangen på Bolsøya utenfor Molde. 5 år senere er situasjonen ganske annerledes...

Therese fra Bjerke ringte i 10.30-tiden i dag. Da hadde Tutta fortsatt den positive utviklingen, og kun hatt 2 liter reflux under tømmingene på natten. Temperatur, puls og tarmlyder var også bra 👏De hadde fortsatt å ta henne med ut på korte lufteturer fordi det hjalp sånn på humøret hennes. Generelt virket hun piggere! De hadde til og med tatt henne av én av medisinene hun har stått på de siste dagene. 

Vi bestemte oss for å ikke kjøre inn på besøk i dag, da vi har brukt veldig mye tid på kjøring frem og tilbake til Oslo de siste dagene. Isteden reiser vi inn i morgen rett etter jobb, og får overnatte hos et vennepar, slik at vi får besøkt Tutta både fredag og lørdag. Selv om jeg har ufattelig lyst til å se, trøste og leie henne, så vet jeg at hun blir tatt veldig godt vare på av jentene på Bjerke 😌

Snille Marianne sendte oss en liten oppdatering nå på ettermiddagen også:

Tutta er i enda bedre form! Hun har ikke hatt reflux de siste to gangene, og har fått ta ut den forhatte sonden i nesa! I tillegg til bildet fikk jeg liten videosnutt av en imponerende våken Tutta som spiser på kjettingen på leietauet, i kjent stil!

Så da håper vi at den positive utviklingen fortsetter 💗

Bjerke dag 4:

Jeg våknet tidlig onsdag og tittet rett på telefonen. Ingenting fra Bjerke. Intet nytt er godt nytt! Marianne ringte allerede i 9-tiden og kunne bekrefte det. Ingen forverring fra i går, stort sett lik status. Diagnosen de nå tror at hun har er proximal enteritis. Problemet er bare at denne diagnosen ikke samsvarer men hennes andre plager med gass og magesår. Teorien er derfor at hun må ha brygget på dette allerede før hun kom til klinikken.

Proximal enteritis er (så vidt jeg forstår) en betennelse i tynntarmen. Tilstanden er alvorlig, og kan i verste fall være livsfarlig. Jeg har googlet litt, selv om jeg vet at dette aldri er noen god ide.

Her kan du lese litt mer om diagnosen.

Så vidt jeg skjønner så er behandlingen Tutta får på Bjerke helt i tråd med det som anbefales. Nå er det bare å ta tiden til hjelp, og be til høyere makter om at hun klarer å kjempe seg gjennom dette. 🙏

Vi tok turen inn i dag også. Hun virket litt kvikkere, men har fortsatt reflux. 4 liter gjennom natten og 6 liter på formiddagen. Når hun ble sondet igjen kl. 16 var hun nede i kun 2 liter. I tillegg var pulsen rolig, temperaturen hennes fin, og tarmlydene bedre. Som veterinær Therese sa: "Vi er forsiktige positive".

Mens vi var der fikk vi ta med oss Tutta på to lufteturer ute fordi hun blir så glad for litt avveksling fra boksen. De kan kun vare i 5 minutter, med tanke på at hun egentlig skal være tilkoblet smertestillende på drypp. På den tiden rekker vi akkurat å gå opp og ned bakken til stallen to ganger.

Selv om hun var litt piggere i dag, og fortsatt ikke kan leies uten kjetting, så er det lite tvil om at hun er sliten og alvorlig syk. Hun har tilnærmet ikke spist siden søndag morgen, og er ganske så lav på energi. Vi kan fortsatt ikke gjøre annet enn å krysse alt av fingre og tær for at hun klarer å bekjempe dritten og friskner til snart 💗💗

💙💜🙏

Bjerke dag 3:

Tirsdag morgen, og hverdagen var en realitet. Jeg følte meg lettet over at en grundig utredning endelig var foretatt, og så frem til å få hjem Tutta forhåpentligvis på onsdag. Som avtalt ringte de fra Bjerke på formiddagen med en oppdatering. I løpet av morgentimene hadde Tutta vist tegn til litt smerte med feber og forhøyet puls. Ikke unormalt etter gårsdagens operasjon. Greit nok tenkte jeg, sånt skjer. Jeg spurte om hjemreisen ville bli utsatt, og de skulle ringe meg tilbake på ettermiddagen vedrørende dette.

Når telefonen ringer på nytt allerede kl. 12.15 forstår jeg at noe er galt. Tutta var blitt skikkelig dårlig. De forsto ikke helt hvorfor, men hadde gitt henne mer smertestillende og antibiotika, tatt blodprøve og sjekket henne med ultralyd. I tillegg hadde hun store mengder reflux, altså at magesyre og mat ikke kom lengre enn til magesekken. Dette må pumpes ut med sonde gjennom nesen. I verste fall måtte de legge henne i full narkose og åpne henne opp for å se hva problemet er, men drøyer dette i det lengste.

Akkurat der og da raste verden sammen. Tårene trillet. Neste stopp ble selvfølgelig Bjerke. Fort som F!

Det var ikke noe kjekt syn som ventet meg. Prinsessa var helt tydelig redusert. Bedre ble det ikke da de skulle sonde henne for reflux, og sonden var gått tett med rester av mat, og måtte byttes. Hun misliker veldig å sette i sonden, og må derfor sederes ganske kraftig for å få til dette. Synet av magesyren som kom opp i litersvis var heller ikke noe for et allerede knust mammahjerte. At tilstanden var alvorlig, var det lite tvil om. Heldigvis hadde pulsen og feberen roet seg ned noe siden formiddagen.

I løpet av de timene vi var der fikk vi vært med på to tappinger for reflux, samt en ny runde med ultralyd. Hun hadde noe mer aktivitet i tarmene sammenlignet med formiddagen. Et godt tegn. Hun fortsetter å produsere reflux, et dårlig tegn, men det er i det minste litt mindre mengde nå.

Jeg prøver å trøste meg med at hun er i landets beste hender. Hun får den medisinen hun trenger, pines ikke, og følges med tett hele tiden. Likevel er jeg fullstendig livredd og knust. Nå er det ikke annet å gjøre enn å krysse fingre og tær for at hun kjemper og klarer å komme seg gjennom dette 💔

Bjerke dag 2:

09.30 på mandag morgen var Henriette og jeg tilbake på Bjerke. Da var Tutta akkurat ferdig med gastroskopien. Vi fikk vite at de hadde påvist magesår, men at de fortsatt ikke vurderte dette som hovedårsak til kolikkene, og ønsket derfor å gjennomføre laparoskopi (Kikkehullsoperasjon). Denne operasjonen kan utføres stående i tvangsboks. Et av elementene de ville sjekke var om det kunne være noe med nyre-miltbånd opphenget (NMB). 

Her kan du lese mer om kikkehullsoperasjoner og om NMB. 

Så var det bare å preppe til operasjon!

Henriette og jeg fikk lov å være med på operasjonen, men måtte love at vi gav beskjed dersom vi ble svimmel, kvalm el. For å være på den sikre siden bestemte vi oss for å like så godt starte sittende i et hjørne, slik at fallhøyden ble lav dersom vi skulle bli uvel.🙈

Her er operasjonen i gang. Veldig betryggende at Marianne hadde ansvar for anestesien💜 Ikke alt var like behagelig å se på for oss "vanlige dødelige", men uansett fantastisk å kunne få være tilstede gjennom hele prosessen. 

Operasjonen gikk ganske raskt. Det ble tatt video og bilder som jeg fikk se senere. Det ble ikke gjort noen spesielle funn, men magesåret som ble oppdaget på gastroskopien ble bekreftet nok en gang. 

Så var det bare å vente på at Tutta kom til hektene igjen. Hun får skjelvinger når sedasjonen går ut i av kroppen. Skikkelig trasig å se på😔

Ettersom vi ikke fant andre klare årsaker til kolikkene enn magesåret, var planen å behandle dette med tre forskjellige medikamenter fremover. Hjemreise skulle etter planen bli to dager senere. Da venter en periode med bokshvile mens operasjonssårene gror.