Noen har kolikkbarn, andre har kolikkhest...




Kolikk er nesten blitt et vårtegn hos oss. I år, som i fjor, får Tutta kolikk når hun introduseres til grønt gress. Legger vekt på introduseres, for vi har viiiirkelig vært nøye med tilvenningen til beitelivet.
Vanskelig å si hvorfor det går galt igjen, men trolig skyldes det at hun har blitt litt overfølsom til förendringer etter en grusom kolikkrunde som føll.

Oppdaget symptomene etter å ha ridd henne på mandag kveld. Utrolig nok var hun skikkelig fin å ri på, og viste ingen tegn til smerter da. Etterpå derimot, kom den klassiske "se på magen min da, mamma" og den ellers så glupske hesten ville hverken ha godbiter eller grøt…

Da var det bare ut og gå…



Etter x antall leieturer, en avspaseringsdag fra jobb, mengder med kos og trøst, og ikke minst tre veterinærbesøk, er dyret endelig seg selv igjen! Må også nevne alle de fantastiske folkene på stallen som stiller opp med alt det måtte være, ufattelig takknemlig!

Så nå venter ny tilvenning til gress, for lille prinsessa må jo få nyte beitelivet litt i sommer..!

…Og en ekstra strek i regninga er at dressurstevnet på søndag må utgå etter diverse medikamenter i forbindelse med behandlingen :-(

Leave a Comment

Legg inn en kommentar