Siste trening for Tony

Da var den fryktede dag kommet. Vi har ridd vår siste ukentlige trening for Tony. Han starter i ny jobb på Drammen Ridesenter til helga, og har fullt opp med sine oppgaver der.

Jeg har vært utrolig fornøyd med treningene, og synes det er veldig kjipt at han slutter. Han har alltid planlagte og fine øvelser. Det har vært en helt klar rød tråd gjennom treningene, samtidig som det har vært stor variasjon. Han har alltid møtt opp tidsnok, i godt humør og tatt seg god tid til å løse alles problemer. Hyll hyll!

Dagens trening var intet unntak. Det er alltid et innslag av bom-/bakkearbeid på begynnelsen av hver trening. Tutta funka egentlig fint fra første stund. Tydeligvis har hun ikke tatt skade av søndagens katastrofestevne. Jeg brukte egentlig det meste av timen på å finne en god galopp og en jevn flyt mot hinderne. Det satt faktisk greit etterhvert, og jeg har fått tilbake trua på meg selv, i det minste litt!

I anledning Tonys avgang hadde mammaen til Cornelia baka kaker til oss, typ nydelige kaker. I tillegg har vi jentene spleiset på en avskjedsgave og en liten siste hilsen fra fanklubben på Tune.  

Uuuutsøkte kaker!

Nå er det hele 3 ukers opphold før Ole Kristoffer Meland starter opp med treninger på Tune. Litt kjedelig å vente så lenge, men gleder meg til å komme i gang, og satser på at han også blir en suksess! Heldigvis skal jeg ri for Lasse neste helg, så helt slaraffenliv blir det ikke :) :)

Fiasko-søndag

Søndag var det stevne hos Fredrikstad og Omeng Rideklubb på deres flunkende nye bane. Jeg hadde god tro på en fin runde i 120cm og hadde til og med meldt 130cm. Dersom ALT føltes riktig, var det duket for debut.

Problemet var bare at alt gikk skeis....

Stevnet tok helt ekstremt lang tid, og jeg rakk å ha tidenes lateste søndagsmorgen med reprise av The Stream, Skal vi danse, Side om side og Nytt på nytt. Da jeg startet å se på et eller annet vitenskapelig datingprogram fant jeg ut at jeg like greit kunne komme meg i stallen...

Når klokken nærmet seg 16 dro vi endelig fra stallen.

Tutta var veldig fin på oppvarmingen, til tross for at det var riiimelig trangt inne i den lille hallen.

Hinder nr.1 gikk fint, så satte hun i gang med et lite bukkeshow. Godt tegn tenkte jeg! Når vi kom til hinder nr. 3, en okser, la jeg henne på et fint steg, uten å sende henne fra meg, og ble skutt ut av salen, og var millimeter fra å falle av i landinga. Fant heldigvis igjen stigbøylen før jeg sikta oss inn på kombinasjonen neste, oxer - rekk. Følte jeg nok en gang la henne riktig inn, kanskje ørlite nære, men med sjenkel på. Jeg får meg nok en flygetur i spranget, og hun går så høyt at hun ikke klarer å nå frem til B-hinderet, går på omtramp ut og tar med seg bommen i et saftig riv...

Etter det får jeg litt "pækkern", og tenker at jeg må gjøre noe drastisk siden hun går "for høyt", så jeg rir mot okser nr. 7 som om jeg hadde stjålet henne, og grisebommer. Fy f**n. Hun går på omtramp nok en gang, karrer seg over og tar med seg bakbommen i spranget. Nok en hjerneblødning på en enkel rekk nr. 9 men denne gangen feilfri over. På sistehinderet får jeg et bedre steg, men likevel en ny flygetur, og presterer å bomme på mållinjen, og må legge en volte får å få avsluttet helvettesrunden...

Alt i alt en helt krise runde, rett og slett flaut! Stakkars Tutta! Noen 130 cm ble det definitivt ikke... Prøver å fortrenge hele greia, men har hatt vondt i magen i hele dag. Mine kjære venninner har forsøkt å trøste meg så godt som mulig. Silje har screenshotta bilder av sine blemmer på hesteryggen, og i tillegg sendt meg dette beviset på at selv de beste bommer!

Tutta har derimot brukt dagen på å hoppe ut/løpe gjennom luftegården sin hele 3(!!) ganger i dag. Med andre ord virker det ikke som om hun har tatt noen skade av gårsdagen..

I morgen er det siste trening for Tony før han slutter. Da skal jeg prøve å lose den stakkars hesten min over hinderne på en litt tryggere og triveligere måte. :)

Navnetags

For noen uker siden bestilte jeg disse superfine godsakene fra Design By Kiwi fra Sverige. Etter et par uker dukket de opp i postkassen. Skinnende fine!

Har i lang tid vært på utkikk etter slike for å ha på hodelag og martingal, men først nå fant jeg noen som jeg synes var fine nok, og ikke bare typiske "ID-tags" for hund. Spennen var kanskje noe stor, men faktisk litt praktisk dersom man skal få festet den til litt større ting.

Skuffelsen var derfor stor når taggen, allerede etter 2 dagers bruk på stevne forrige helg, var blitt stygg...

Låsen har allerede blitt stygg og mistet fargen flere plasser. Selve taggen er heller ikke særlig pen lengre... Såklart blir den utsatt for svette, særlig fordi jeg har den på martingalen, men jeg hadde forventet at den skulle beholde fargen i det minste! Etter å ha hatt den på på treningen på tirsdag så den helt elendig ut (Tok dessverre ikke et "før-bilde...) . Jeg forsøkte å pusse den i går, men da forsvant bare enda mer av fargen... Så nå er spennen mer sølvfarget og taggen flekkete og ikke spesielt skinnende.

Med det samme kan dere legge merke til den elendige kvaliteten på messingspennen på martingalen fra Dyon... På under ett år har denne blitt sølvfarget. Ikke bra!

Uansett, jeg har sendt mail til Design By Kiiwi, og er spent på tilbakemeldingen fra de. Fortsettelse følger! ;-)

Turdag med rastepause

Mandag og turdag for oss! Dagens turfølge var var ypperste slag: Tante Maren og fetter Farichello!

I dag rei vi samme vei som den gangen vi ble møtt av politihelikopteret. Da snudde vi rimelig kjapt når vi følte oss forfulgt, og satsa på å ri i fred denne gangen. Når vi kom til veis ende hadde vi ingen anelse om hvor vi var, eller hvor lenge vi hadde ridd. I følge kartet på telefonen var vi 4,7 km unna stallen, not bad!

Det definitive høydepunktet var når bærplukker #1, Maren, oppdaget bjørnebær langs veien. 

Resultatet: 

Bærplukking for to og firbeinte!

Det er mulig vi bare har dårlige bærkunnskaper, men hverken Maren eller jeg kan huske å ha sett bjørnebær i Trøndelag... Så nok et pluss til Østfold der altså! 1,5 time senere var vi trygt hjemme på stallen. Hestene, særlig den tjukke brune, var greit sliten etter dagens rolige, men lange økt.

Forresten så fikk Maren foreviget hvordan Tutta kan se ut når hun virkelig klør, denne gangen midt under magen og på innsiden av lårene! Haha, og her var hun ikke på sitt verste engang! Kjekt med hjelp av eiern når man ikke når til selv!

Trivelige Hønefoss

Denne helga hadde jeg gledet meg til lenge! Endelig var det tid for overnattingsstevne, hotellfrokost og jentehelg.

Sist jeg rei stevne i Hønefoss er vel kanskje 8 år siden..? Uansett lenge siden, men senteret er like flott og velfungerende i dag. Rett og slett en veldig fin stevnearena!

Vi kom frem rundt lunchtider på lørdag, og hadde god tid til det var vårt tur i ringen. Hestene kom seg trygt på plass i de svært så romlige boksene sine. Vi var alle tre heldige å få bokser inne i hovedstallen. Luksus! 

Helgas reisefølge var disse to glansbildene, Kristina og Cornelia.

115cm var dagens klasse for oss. En myk start etter å ha hatt en 2 (!!) måneder ufrivillig lang pause fra stevner. Hun hadde vært rolig og fin i boksen hele dagen, men da jeg skulle sale på og ta henne med ut begynte hun å titte på magen sin, akkurat som når hun får kolikk. Jeg ble dritstressa, slengte på henne utstyret og kommanderte Cornelia ut for å leie henne mens jeg fikk på meg utstyret. Jeg rakk å trave et par runder på henne før jeg gikk banen. Både der, og når hun ble leid mens jeg gikk banen, virket hun helt fin. Jeg bestemte meg for å varme opp på vanlig vis, og se an formen hennes. Heldigvis kjentes hun helt normal ut på oppvarmingen. Jeg gikk inn på banen, og leverte en mindre pen runde, med 1 bom ned. Min feil. Jeg tenkte mer på kolikk enn ridning den runden, men fornøyd med at resultatet ikke ble så alt for ille. 

Utrolig nok fikk hun aldri kolikk, så dette var nok første gangen jeg klarte å "overvinne" kolikken! Hurra!

Godt å være hest i Hønefoss

Etter at hotellfrokosten, på mindre fasjonable Grand Hotel Hønefoss var fortært var det tid for en morgentur med stjerna. Hun virket helt fin, sulten som alltid, og klar for en ny stevnedag, med en litt mer fokusert pilot.

Dagens klasse var 120cm. Jeg kjente faktisk at jeg var litt nervøs. Sikkert fordi jeg rei så dårlig dagen før. Heldigvis var Tutta knallfin, og jeg funka ikke så verst selv heller. Vi fikk et kjipt filleriv på førstehinderet, men når dommeren aldri blåste oss av (a1c-bedømming), så la jeg en volte og hoppa hele omhoppingen også. Når jeg var ferdig, ble resultatet 4 feil i 1. fase, så da hadde visst dommeren våkna. Men uansett, fint å få hoppa litt flere hinder!

Så alt i alt et bra stevne, på en topp arena, med veldig trivelige arrangører og et utmerket reisefølge! Det gledes til flere slike turer utover høsten. :-)

Her er runden fra søndag. Lørdagens runde var ikke mye å skryte av, og går i glemmeboka ;)

Heftig helg!

Denne helga har handlet om alt annet en hest. Jeg dro til Trondheim på torsdag kveld i anledning at en av mine beste venninner skulle drikkes ut. Hun ante fred og ingen fare før hun ble vekket grytidlig lørdag morgen, og transportert i bil fra Molde til Trondheim. Vi hadde en fantastisk dag, med morsomme aktiviteter og sprell. Det viser seg at jeg dro noen fordeler av å være rytter når det kom til poledancing. Ikke er jeg spesielt grasiøs, men å knipe seg fast rundt den stanga var lettere enn frykta!

Enda mindre grasiøs var jeg når jeg løp ned en trapp etter den andre aktiviteten, i litt for høyt tempo med tanke på allmenntilstanden, og tråkka over. Type skikkelig. Fikk halta meg i en drosje, kom meg hjem, og startet å ise ned og ha på kompresjon. Det tok ikke lang tid før ankelen hadde dobbel størrelse og var drittvond!  Ikke skulle jeg gi meg heller, og fortsatte kvelden langt ut i de små timer.. Kjempelurt. 

Våkna med denne foten på søndag...

Foten ble ikke særlig bedre utover dagen, og jeg bestemte meg for å ta en tur til legevakta på mandag morgen, når helgerushet var over, for å sikre at den ikke var brukket. Jeg så både tirsdagens trening for Tony, helgens stevne i Hønefoss, og ikke minst HM ryke åt skogen dersom gips var løsningen...

Topp å starte uka på legevakta!

Takk og lov var det ikke noe brudd, bare en heftig forstuing. Så her er det bare å fortsette å bruke bandasje og ta det litt pent fremover. Blir en stund til jeg prøver meg i høye hæler feks...

I dag har foten kommet seg betraktelig og jeg klarte faktisk å få på meg både ridesko og chaps. Og fikk ridd trening for Tony, HURRA! Det gikk til og med ganske så bra! Bortsett fra at jeg gikk for et lite selvmordsforsøk på en litt høyere rekk, og sendte Tutta fra meg på et steg som ikke fantes... Gjennom hinderet! Så nå jeg lovet trener, hest og meg selv at jeg ikke skal gjøre det igjen! Jeg får holde meg til å dra inn et ekstra steg, slik som jeg egentlig pleier ;-)

Nå nyter jeg litt reprise av sendingen fra OL. En perfekt avslutning på dagen!

Livet med reggis...

Er ganske så bra!

Testet tungesjekken for første gang i går. Rei for Maren igjen, og ble nok en gang tyna til det ytterste uten stigbøyer og sporer. Deilig! Kjente noe forbedring av tungesjekken allerede da, men hadde egentlig nok med alt annet jeg skulle konsentrere meg om ;-)

Fjortiss med reggis!

Se, denne stjerna bruker også tungesjekk!

I dag var det ny trening med Tony. Reggisen skulle virkelig testes. Og faktisk så kjente jeg ganske stor forskjell! Hun ble ikke magisk helt fantastisk, men hun ble mer stabil, jevnere, og mer lydig. Jeg rei ikke så veldig bra, særlig til å begynne med, men klarte å ta meg sammen mot slutten. Jeg kjenner fortsatt at jeg er litt rusten, særlig når hinderne blir litt større. Da rir jeg med litt for mye press, alt blir litt vilt og uryddig. Jeg stoler jo på at hun hopper, men jeg skal liksom hjelpe henne litt for mye... Men heldigvis gjør øvelse mester :-)

Løsningen på alle min problemer?

I dag dukket denne lille pakken opp i posten. Jeg er så spent på om innholdet fungerer som forventet!

På treningen for Tony sist uke brukte Tony litt ekstra tid på å titte inn i munnen til Tutta, klemme litt på nakken og lede litt med tøylene fra bakken. Etter å ha fundert litt, så håper han å ha funnet grunnen til at hun ikke helt vil slippe tak på bittet, men biter seg på en måte fast. Han har jo sittet på henne selv, og det gjorde underverker, men jeg klarer fortsatt ikke å få henne så fin selv....

Konklusjonen hans var at det ser ut til at hun presser tunga opp i ganen/rundt bittet, og på den måten forhindrer meg fra å få "normal" kontakt med bittet. Som en slags tungefeil, selv om tunga er hverken ute av munnen eller over bittet. Likevel skal vi prøve oss på tungefeilsjekk og forhåpentligvis merke forskjell!

Så dette er altså det spennende innholdet i pakken. Selve tungefeilsjekken, reim til å feste den, samt bittape for å sikre at det ikke skal oppstå ubehag i Tuttas munnviker. Selve bøylen koster nesten ingenting. Den enkle lærreima derimot, koster drøye 400 kr. Jeg må jo såklart ha den i Dyon slik at den matcher resten av hodelagene... 

Så da gjenstår det bare å se om det funker!

Bomtur

Lørdag var det endelig tid for stevne igjen! Vi har ikke startet siden 19.juni på Kalnes, og var mer enn klar for å komme i gang etter den skuffende Trondheimsturen. Fredagskvelden ble brukt til skikkelig prepp av hest og utstyr. Alt var pakket og klart til avreise lørdag morgen. At det var meldt dårlig vær valgte vi å fortrenge litt. Litt regn tåler vi da! Maren kastet inn håndkleet allerede kl. 07. på morgenen, men jeg var fast bestemt på å kjøre inn til Drammen. Det skulle jo tross alt bli bra vær til kl. 12...

Skuffelsen var allerede et faktum når vi kom frem og oppdaget at banen var en stor sølepytt, og at stevnet ikke hadde startet, selv om opprinnelig stevnestart var kl. 10. 

I sekreteriatet fikk vi vite at stevnestart var flyttet til kl. 12. Vi fikk låne en gratis dagboks så Tutta slapp å stå på hengeren, og bestemte oss for å vente 1 time, for å se om været gav seg. Angivelig ville vannet som lå på banen fort trekke ned i bunnen, men det forutsatte at det faktisk sluttet å styrtregne!

Vi fikk tatt oss en kaffe og Tutta fikk spist opp høynettet sitt i danskeboksen. Når vi gikk innom sekreteriatet på nytt litt før kl.12, var ny beskjed at stevnestart var utsatt til kl. 16, og at de eneste klassene som ville gå var 120cm (Felleskjøpet Champion-cup) og 135cm. Med andre ord var vår klasse, 115cm avlyst. 

Så da var det bare å hente stjerna og kjøre hjem. En skikkelig bomtur! Heldigvis fikk vi oss en god økt på bakken når vi kom hjem. Maren stilte som trener, og kjørte meg hardt uten både stigbøyer og sporer! Det hadde jeg godt av! 

Det hadde vært kjekt med en liten heads up om at banen faktisk var ubrukelig, for det måtte være ganske synlig allerede tidlig på morgenen. I tillegg er det jo litt rart at man faktisk fysisk må gå i sekreteriatet for å få vite at klassen man har meldt er avlyst... Skulle tro at det finnes enkle måter å melde fra om slikt gjennom horsepro eller noe. Eller kanskje jeg bare må være litt mindre ivrig, og stole litt mer på værmeldingen. Kjøreforholdene i Buskerud og Oslo/Akershus var helt krise hele dagen, så at vi kom oss så trygt og greit både frem og tilbake, bør vi være ganske fornøyd med :)

Det siktes høyt!

I løpet av sommeren, faktisk i den perioden Tutta sto i Trondheim og jeg var i Fredrikstad, fikk jeg et innfall...

Jeg har en hest med et hjerte av gull, jeg står på en stall med de beste fasiliteter, jeg har en knalldyktig trener og jeg har mulighet til å komme meg på de stevnene jeg vil med egen bil og henger. Så hvorfor ikke sette seg et litt hårete mål, og faktisk jobbe hardt og målrettet gjennom høsten for å nå det?

Tutta blir aldri noen "seniorhest", og jeg blir aldri en rytter for "seniorklassene", men enn så lenge er hun unghest, og der er vi nesten i rute aldersmessig. 

Så om det var abstinenser eller skuffelsen over å ikke få ri stevnet i Trondheim som slo inn når jeg fikk dette innfallet, er vanskelig å si, men nå har jeg i det minste tatt steget:

..og meldt til hallmesterskapet for 6-åringer!

Det hører til at jeg har konferert med Tony, så jeg er ikke helt på jordet med sesongens store mål, men tro meg, jeg er så vitterlig klar over at det skal trenes hardt om dette skal bli en suksess! Og akkurat det er vi i gang med allerede ;-) 

Hurra for Tutta!

For ganske nøyaktig 6 år siden hadde jeg brukt formiddagen på å smiske med denne tjukke stjerna, og bedt til høyere makter om at hun skulle levere et frisk føll til meg, helst med en eneste gang!

Samme kveld fikk jeg en telefon fra Katrine om at noe var på gang ute på jordet hennes. Ulla hadde lagt seg ned. Høygravid. Katrines pokerkveld måtte avbrytes tvert.

Mamma og jeg kastet oss i bilen fra Trondheim og kjørte mot Stjørdal. Har aldri brukt så kort tid på å kjøre den veien, hverken før eller siden. For dette skulle vi ha med oss! Når vi kom frem var føllet ute, men å få den lille slimete, langbeinte saken på beina, tok tid. Til slutt måtte Katrine til pers og løfte det rimelig avslappa føllet på beina, mens jeg fikk i ansvar å holde den rimelig mannevonde mammaen på grei avstand. Med litt bistand fikk vi føllet på beina, fikk det til å drikke melk, og fikk konstatert at det var et hoppeføll, HURRA!

Påfølgende morgen var vi rimelig lykkelig, alle tre! 

Tvangskos ;-)

Så utrolig rart å tenke på at det er gått 6 år allerede. Jeg synes tiden frem til jeg kunne ri på henne gikk så alt for sakte, og tiden fra da til i dag; så alt for fort...

Tutta på ettårsdagen i Molde

Sommeren 2012

Mars 2013

Mai 2014

April 2015

Feiringen i dag besto av gress (I svært moderate mengder... såklart), gulrøtter, grøt og ekstra masse kos. Videre tok de tobeinte i familien turen i enda en bursdagsfeiring, men vi kan jo late som at det var feiring for Tutta det og ;-)

Utover kvelden fortsatte bursdagsfesten i stallen når onkel Marius og tante Maren kom og gjorde enda mer stas på bursdagsponnien :-))



Det aller verste med bursdager er når man innser at dagen snart er over... Tipper Tutta kjenner på den følelsen akkurat nå. Det hun ikke vet er at den virkelige bursdagsgaven kommer først i morgen. Da skal hun få en hel time med massasje av Truls (Truls Hesteservice)!

Så, fortsettelse følger! :-)

Mandag!

Ny uke, nye muligheter! Mandag er ofte turdag får vår del. Jeg prøver å ta meg god tid med treningen av Tutta i helgene, når jeg har litt bedre tid, og da passer det godt med en rolig mandag. Jeg har kjørt Tutta ganske hardt den siste uka, i håp om at hun skal komme fort i form igjen. Tror hun synes livet er ganske hardt akkurat nå, så dagens skrittetur var etterlengtet og velfortjent :-)

I morgen er det tid for Tony-trening igjen. Over en måned siden sist! Jeg skal være ekstra lydhør og lærevillig, for beklagelig nok skal Tony slutte å ha treninger på Tune.

http://www.drammenridesenter.com/#!TONY-ANDRE-HANSEN-FLYTTER-TIL-DRAMMEN/c1wsr/579ef0910cf214576ced1cda

Han starter fra 1.september hos Drammen Ridesenter. Topp for Tony, dritt for oss... Tonys Tunefluer, altså vi elevene hans på Tune, skal ha et møte etter treningen i morgen og diskutere hva vi gjør fremover. Håper virkelig de får til en bra løsning, for det har vært så vanvittig luksus å ha en så dyktig trener, på senteret, hver uke! 

Så da får vi bare nyte de siste 4 treningene! :)