Enda mindre grasiøs var jeg når jeg løp ned en trapp etter den andre aktiviteten, i litt for høyt tempo med tanke på allmenntilstanden, og tråkka over. Type skikkelig. Fikk halta meg i en drosje, kom meg hjem, og startet å ise ned og ha på kompresjon. Det tok ikke lang tid før ankelen hadde dobbel størrelse og var drittvond! Ikke skulle jeg gi meg heller, og fortsatte kvelden langt ut i de små timer.. Kjempelurt.
Våkna med denne foten på søndag...
Foten ble ikke særlig bedre utover dagen, og jeg bestemte meg for å ta en tur til legevakta på mandag morgen, når helgerushet var over, for å sikre at den ikke var brukket. Jeg så både tirsdagens trening for Tony, helgens stevne i Hønefoss, og ikke minst HM ryke åt skogen dersom gips var løsningen...
Topp å starte uka på legevakta!
Takk og lov var det ikke noe brudd, bare en heftig forstuing. Så her er det bare å fortsette å bruke bandasje og ta det litt pent fremover. Blir en stund til jeg prøver meg i høye hæler feks...
I dag har foten kommet seg betraktelig og jeg klarte faktisk å få på meg både ridesko og chaps. Og fikk ridd trening for Tony, HURRA! Det gikk til og med ganske så bra! Bortsett fra at jeg gikk for et lite selvmordsforsøk på en litt høyere rekk, og sendte Tutta fra meg på et steg som ikke fantes... Gjennom hinderet! Så nå jeg lovet trener, hest og meg selv at jeg ikke skal gjøre det igjen! Jeg får holde meg til å dra inn et ekstra steg, slik som jeg egentlig pleier ;-)
Nå nyter jeg litt reprise av sendingen fra OL. En perfekt avslutning på dagen!
Legg inn en kommentar