Lasse konklusjon etter timen var: "I morgen prøver vi nytt bitt!"
Han ser at jeg prøver iherdig å få henne tilbake på linjene osv, men hun bare legger seg på... I tillegg må jeg alltid sjanse meg inn til hinderne, og er avhengig av å treffe steget 100%, eller ri frem til et stort steg, fordi hun ikke svarer tilbake, og bare biter seg på. I tillegg blir ridningen min alt for ujevn, sterk og rykkete. Lasse mener faktisk at jeg ikke har så dårlig stegøye som jeg skal ha det til selv, men at jeg faktisk ikke kan ri til et steg, men må "ta det jeg får" og sjanse ut av hjørnene.
Så da var det bare å finne et bitt som kunne funke. Lasse forslo en D-ring med låseeffekt. Flaks for meg at Cornelia investerte i nytt bitt under Oslo Horseshow. Ikke bare er det et D-ringsbitt med låseeffekt, men det har egne "fester" for kinnstykkene også.
Stubben precision D
Kort fortalt så funket bittet som fjell! Tutta var en helt ny hest på søndag. Det er lenge siden jeg har kunnet ri henne sånn. Alt føltes så enkelt, så behagelig og så lett! Som Lasse sa når jeg var ferdig med hele banen: "Fy fasan vad smidigt det blir att rida den nu!!"
I anledning mine problemer med kombinasjoner så hadde Lasse bygd en trekombinasjon på søndag. Tutta fikk nytt kallenavn av han; Trekomplikasjonen! Vi fikk en hjelpebom inn, og hoppet okser, rekk, okser. Ganske heavy! Men det gikk overraskende fint! Til slutt hoppet vi gjennom den på høyde rundt 120/130, uten noe problem. Dessverre ingen film av dette :( Uansett, ingen trekomplikasjoner denne dagen! Vi skal likevel fortsette å trene med bom foran på egenhånd for å gi henne flere gode opplevelser:)
Neste trening er allerede i morgen for Ole Kristoffer. Jeg har ikke klart å finne tilsvarende bitt som Cornelia har, og hun rir jo samtidig med meg på tirsdagene så et nytt lån er uaktuelt. Isteden har jeg lånt meg et ganske likt bitt, og håper det vil gjøre nytten i morgen!
Stubben D-ring EZ controll
Legg inn en kommentar