Vellykket sesongavslutning

Da er vi trygt hjemme etter mange, lange og fine dager på sørlandet. Ankomst onsdag ettermiddag i skumring og pissregn. Supergroom Henriette og jeg hadde leid oss inn i de geniale brakkene på stevneplassen, og var godt forberedt på campinglivet med kjølebag og div. provianter :)

Den sportslige planen for helga var fine runder, få tilbake selvtilliten, bruke hver runde til læring og trening, og ha det gøy. I tillegg gledet vi oss til å overvære innendørs NM for senior, unge ryttere og unghester.

For å være helt ærlig så husker jeg nesten ikke runden min på torsdag... Vi rei 120 cm,"A1c". Tutta var sterk, jeg dro inn et steg for mye til en rekk, og resultatet ble en bom i bakken i grunnomgangen. Helt grei start. Det mest overraskende var vel at vindunderbittet fra sist trening (som supersnille Cornelia lånte bort til oss i helga) ikke fungerte overhodet. Bestemte oss likevel for å ri resten av helga med samme bitt.

Flinke Tutta begynner å bli ganske så avslappet på stevner og tar seg gjerne en høneblund både dag og natt.

Fredag rei vi også 120cm, denne gangen "A0". I et forsøk på å fjerne litt av Tuttas overskuddsenergi fikk hun galoppere noen runder på utebanen før vi gikk i oppvarmingshallen. Målet for dagen var å gå for det store steget fremfor det korte, tenke rytme, la henne passe seg selv. Det fungerte helt ok på. Et filleriv på en okser. Jeg synes hun løper seg litt inn, men klarer å unngå fristelsen i å hjelpe henne. Grei feil, og en del av læringsprosessen.  Vi rekker å få til et par fine vendinger, før rivet kommer, og vi roer ned og rir normalt igjen. Deilig å kjenne at hun har blitt mer vendbar også!

Vi kan å kose oss på tur!

Lørdag begynner ting å løsne. Særlig på oppvarmingen. Nok en 120 cm, "A1c". Vi får dessverre et teit filleriv allerede på førstehinderet. Dritt. Jeg legger et steg for mye inn til hinder nr. 2, før jeg klarer å ta meg sammen, og rir faktiske ganske bra (om jeg kan si det selv?) resten av banen. Banen må betegnes som moro og litt annerledes med linje 4a - b - 5, 2 steg og 3 steg. Nesten som en trekombinasjon light! Vi fikk et smekke godt steg inn, og jeg nøyt rett å slett hele linja!

Så oppsummert jeg er veldig godt fornøyd med helgen. Vi har hatt noe positivt i hver runde og vi har overlevd samtlige kombinasjoner. Kan kombinasjonskomplekset være historie?

Vi har nok en gang storkoset oss på ridestevne med gode venner fra fjern og nær. Henriette har groomet for den store gullmedalje, og latt meg unnslippe både pussing av utstyr og møkking, luksus!. I tillegg har snille snille Anders har som vanlig måttet trå til som superleier. Det vet han å dokumentere..

Dette har også vært det første stevnet hvor Ole Kristoffer har hjulpet oss, noe som har fungert veldig fint. I løpet av helgen har jeg fått bedre forståelse for hans filosofi og hva det er han ønsker at jeg skal jobbe mot, og gleder meg derfor enda mer til neste trening allerede på tirsdag! Faktisk så kan det se ut som jeg må grave i hukommelsen og komme på hvordan jeg rei Tuttas mamma, Ulla, for jeg tror den "stilen" er noe à la det jeg skal gjøre nå. Lett i setet, frem med hånden og positive steg.

Frem til tirsdag blir det hvile og restitusjon for Tutta. Hun feiret hjemkomsten på denne måten:

Så vidt innenfor boksdøra før jubelen slippes løs!

Jeg har bestemt meg for at dette blir sesongens siste stevne for oss. Det har vært en lang og innholdsrik sesong. Helgens stevne føles som et verdig punktum. Selve mesterskapet ble det aldri noe av dessverre, meg jeg har klart å utdanne babyen min til å gå elitestevner, med fine resultater, og det er jeg ganske så stolt over! Nå skal det trenes hardt i en måned til, før Tutta får en lang og velfortjent juleferie :)