Det som kanskje har vært den største greia denne høsten, bortsett fra målet om HM, har nok vært trenerbyttet fra Tony til Ole Kristoffer. Jeg skal være så ærlig å innrømme at det var en overraskende stor overgang. Heldigvis gikk det opp et lys for meg når Ole hjalp meg på stevnet i Arendal, og siden den gang har ting virkelig begynt å løsne. 👌
Første treningen etter Arendal var det dags for bytte av bitt. Særlig siden i sommer har Tutta vært ekstra sterk. Tungesjekken som Tony rådet oss til å bruke, fungerte i en periode, men vi innså virkelig i Arendal at det var på tide å se etter en annen løsning.
Etter en gjennomgang av snille Cornelias bittpark falt valget på et såkalt flippan-bitt. For sikkerhetsskyld gikk jeg for to par tøyler. Ambisiøst for en rytter som synes det er mer enn nok med ett par 😜
Bittet gav umiddelbar effekt. Tutta ble en helt annen hest. Jeg overlevde to tøyler, selv om jeg i praksis kun bruker den ene. Med to par klarer jeg ikke å være like urolig og "jazze" like mye med hendene som jeg bruker, og DET er bra! Så to tøyler har blitt en slager.😉 Hvor lenge bittet vil ha effekt, vet jeg ikke. Kanskje må jeg variere litt etterhvert som Tutta utsmarter de forskjellige bittene. Time will show. På tur, på bakken og ved bomarbeid/gymnastikk holder jeg meg uansett til vanlig trinsebitt, for målet er jo at jeg skal kunne ha like god kontroll med det.
Jeg har kastet sammen klipp fra de fleste av høstens treninger. Så kan dere selv vurdere om dere ser forskjell etter bittbyttet. Enjoy!
Legg inn en kommentar