Endelig en update!

Da var det vel strengt talt på tide med en update av bloggen igjen! Det står egentlig ikke på inspirasjonen, men heller tidsklemma...

Det som kanskje har vært den største greia denne høsten, bortsett fra målet om HM, har nok vært trenerbyttet fra Tony til Ole Kristoffer. Jeg skal være så ærlig å innrømme at det var en overraskende stor overgang. Heldigvis gikk det opp et lys for meg når Ole hjalp meg på stevnet i Arendal, og siden den gang har ting virkelig begynt å løsne. 👌

Første treningen etter Arendal var det dags for bytte av bitt. Særlig siden i sommer har Tutta vært ekstra sterk. Tungesjekken som Tony rådet oss til å bruke, fungerte i en periode, men vi innså virkelig i Arendal at det var på tide å se etter en annen løsning.

Etter en gjennomgang av snille Cornelias bittpark falt valget på et såkalt flippan-bitt. For sikkerhetsskyld gikk jeg for to par tøyler. Ambisiøst for en rytter som synes det er mer enn nok med ett par 😜

Bittet gav umiddelbar effekt. Tutta ble en helt annen hest. Jeg overlevde to tøyler, selv om jeg i praksis kun bruker den ene. Med to par klarer jeg ikke å være like urolig og "jazze" like mye med hendene som jeg bruker, og DET er bra! Så to tøyler har blitt en slager.😉 Hvor lenge bittet vil ha effekt, vet jeg ikke. Kanskje må jeg variere litt etterhvert som Tutta utsmarter de forskjellige bittene. Time will show. På tur, på bakken og ved bomarbeid/gymnastikk holder jeg meg uansett til vanlig trinsebitt, for målet er jo at jeg skal kunne ha like god kontroll med det. 

Jeg har kastet sammen klipp fra de fleste av høstens treninger. Så kan dere selv vurdere om dere ser forskjell etter bittbyttet. Enjoy!

Vellykket sesongavslutning

Da er vi trygt hjemme etter mange, lange og fine dager på sørlandet. Ankomst onsdag ettermiddag i skumring og pissregn. Supergroom Henriette og jeg hadde leid oss inn i de geniale brakkene på stevneplassen, og var godt forberedt på campinglivet med kjølebag og div. provianter :)

Den sportslige planen for helga var fine runder, få tilbake selvtilliten, bruke hver runde til læring og trening, og ha det gøy. I tillegg gledet vi oss til å overvære innendørs NM for senior, unge ryttere og unghester.

For å være helt ærlig så husker jeg nesten ikke runden min på torsdag... Vi rei 120 cm,"A1c". Tutta var sterk, jeg dro inn et steg for mye til en rekk, og resultatet ble en bom i bakken i grunnomgangen. Helt grei start. Det mest overraskende var vel at vindunderbittet fra sist trening (som supersnille Cornelia lånte bort til oss i helga) ikke fungerte overhodet. Bestemte oss likevel for å ri resten av helga med samme bitt.

Flinke Tutta begynner å bli ganske så avslappet på stevner og tar seg gjerne en høneblund både dag og natt.

Fredag rei vi også 120cm, denne gangen "A0". I et forsøk på å fjerne litt av Tuttas overskuddsenergi fikk hun galoppere noen runder på utebanen før vi gikk i oppvarmingshallen. Målet for dagen var å gå for det store steget fremfor det korte, tenke rytme, la henne passe seg selv. Det fungerte helt ok på. Et filleriv på en okser. Jeg synes hun løper seg litt inn, men klarer å unngå fristelsen i å hjelpe henne. Grei feil, og en del av læringsprosessen.  Vi rekker å få til et par fine vendinger, før rivet kommer, og vi roer ned og rir normalt igjen. Deilig å kjenne at hun har blitt mer vendbar også!

Vi kan å kose oss på tur!

Lørdag begynner ting å løsne. Særlig på oppvarmingen. Nok en 120 cm, "A1c". Vi får dessverre et teit filleriv allerede på førstehinderet. Dritt. Jeg legger et steg for mye inn til hinder nr. 2, før jeg klarer å ta meg sammen, og rir faktiske ganske bra (om jeg kan si det selv?) resten av banen. Banen må betegnes som moro og litt annerledes med linje 4a - b - 5, 2 steg og 3 steg. Nesten som en trekombinasjon light! Vi fikk et smekke godt steg inn, og jeg nøyt rett å slett hele linja!

Så oppsummert jeg er veldig godt fornøyd med helgen. Vi har hatt noe positivt i hver runde og vi har overlevd samtlige kombinasjoner. Kan kombinasjonskomplekset være historie?

Vi har nok en gang storkoset oss på ridestevne med gode venner fra fjern og nær. Henriette har groomet for den store gullmedalje, og latt meg unnslippe både pussing av utstyr og møkking, luksus!. I tillegg har snille snille Anders har som vanlig måttet trå til som superleier. Det vet han å dokumentere..

Dette har også vært det første stevnet hvor Ole Kristoffer har hjulpet oss, noe som har fungert veldig fint. I løpet av helgen har jeg fått bedre forståelse for hans filosofi og hva det er han ønsker at jeg skal jobbe mot, og gleder meg derfor enda mer til neste trening allerede på tirsdag! Faktisk så kan det se ut som jeg må grave i hukommelsen og komme på hvordan jeg rei Tuttas mamma, Ulla, for jeg tror den "stilen" er noe à la det jeg skal gjøre nå. Lett i setet, frem med hånden og positive steg.

Frem til tirsdag blir det hvile og restitusjon for Tutta. Hun feiret hjemkomsten på denne måten:

Så vidt innenfor boksdøra før jubelen slippes løs!

Jeg har bestemt meg for at dette blir sesongens siste stevne for oss. Det har vært en lang og innholdsrik sesong. Helgens stevne føles som et verdig punktum. Selve mesterskapet ble det aldri noe av dessverre, meg jeg har klart å utdanne babyen min til å gå elitestevner, med fine resultater, og det er jeg ganske så stolt over! Nå skal det trenes hardt i en måned til, før Tutta får en lang og velfortjent juleferie :)

Topp treningshelg!

Nok en topp treningshelg for Lasse Berglund er overstått. Fredag var det fokus på smidighet, ikke akkurat vår sterkeste side. Vi sleit. En slangelinje med 4 kavaletter var utfordrende som bare rakkern! Jeg fikk hverken til å legge 3 eller 4 jevne steg, og måtte flere ganger stanse Tutta og starte øvelsen på nytt. Til slutt fikk jeg en form for svar fra henne, og kom oss gjennom det, selv om følelsen ikke var topp.

Lasse konklusjon etter timen var: "I morgen prøver vi nytt bitt!"

Han ser at jeg prøver iherdig å få henne tilbake på linjene osv,  men hun bare legger seg på... I tillegg må jeg alltid sjanse meg inn til hinderne, og er avhengig av å treffe steget 100%, eller ri frem til et stort steg, fordi hun ikke svarer tilbake, og bare biter seg på. I tillegg blir ridningen min alt for ujevn, sterk og rykkete. Lasse mener faktisk at jeg ikke har så dårlig stegøye som jeg skal ha det til selv, men at jeg faktisk ikke kan ri til et steg, men må "ta det jeg får" og sjanse ut av hjørnene. 

Så da var det bare å finne et bitt som kunne funke. Lasse forslo en D-ring med låseeffekt. Flaks for meg at Cornelia investerte i nytt bitt under Oslo Horseshow. Ikke bare er det et D-ringsbitt med låseeffekt, men det har egne "fester" for kinnstykkene også. 

Stubben precision D

Kort fortalt så funket bittet som fjell! Tutta var en helt ny hest på søndag. Det er lenge siden jeg har kunnet ri henne sånn. Alt føltes så enkelt, så behagelig og så lett! Som Lasse sa når jeg var ferdig med hele banen: "Fy fasan vad smidigt det blir att rida den nu!!"

I anledning mine problemer med kombinasjoner så hadde Lasse bygd en trekombinasjon på søndag. Tutta fikk nytt kallenavn av han; Trekomplikasjonen! Vi fikk en hjelpebom inn, og hoppet okser, rekk, okser. Ganske heavy! Men det gikk overraskende fint! Til slutt hoppet vi gjennom den på høyde rundt 120/130, uten noe problem. Dessverre ingen film av dette :( Uansett, ingen trekomplikasjoner denne dagen! Vi skal likevel fortsette å trene med bom foran på egenhånd for å gi henne flere gode opplevelser:)

                               

Neste trening er allerede i morgen for Ole Kristoffer. Jeg har ikke klart å finne tilsvarende bitt som Cornelia har, og hun rir jo samtidig med meg på tirsdagene så et nytt lån er uaktuelt. Isteden har jeg lånt meg et ganske likt bitt, og håper det vil gjøre nytten i morgen!

Stubben D-ring EZ controll

Pjusk uke...

Jeg er inne i uke nr. 3 med heftig hoste. Sofaen har vært min beste venn denne uka, i samarbeid med hostesaft og te... Jeg hadde lett byttet ut dette mot 5 dager heftige "man flu", som jeg normalt bruker å få. Uansett, hesten må ha stell og trim!

Treningen på tirsdag gikk ikke sånn knallbra, men annet enn det har Tutta fungert veldig bra i det siste. Vi har hatt en drøss med gode økter med egentrening, både med og uten bommer. 

I morgen er klart for ny treningshelg for Lasse Berglund, hurra! Gleder meg veldig, og håper at treningen vil gjøre underverker for en litt skranten selvtillit. Denne gangen trener vi "hjemme" på Tune, veldig praktisk og behagelig. 

Supergroom og kameramann, aka gubben, er forhindret fra å stille i helgen, men skal nok få lurt noen til å filme oss litt :-)

Fra topp til flopp

Vi ankom stevneplassen før kl 12, og hadde god tid til både utpakking, rigging og flere leierunder før det var tid for stevnestart. Dagens klasse for vår del var 120cm, A0-bedømming. Tutta kjentes litt sliten og støl ut på oppvarmingen, men leverte til gangs inne på banen med en fin feilfri runde! Vi prøvde oss faktisk på et par korte svinger også, og det gikk faktisk overraskende bra! Dessverre ingen plassering, ble nr. 15 av 39 startende. Tidsmessig lå vi ikke så langt bak premie, og for oss tregoster er ikke det så rent ille!

Sååå lykkelig blir man over en så god start!

Feiringen besto av pizza i brakka med strålende selskap!

Lørdag skulle vi ut i micro prix, altså første runde i 125cm, og andre runde i 130. Jeg anså denne runden som skikkelig eksamen før HM. Her måtte vi levere. Banen var både mer komplisert og større enn i Grenland. 10 hinder, to kombinasjoner, og alt for mange valg av steg og rideveier. Grøss...
Tutta var fin på oppvarmingen, og virker klar til dyst. Vi hadde god flyt til første hinder, men flyten forsvinner allerede på hinder 2 hvor jeg legger henne litt dypt (syntes dette hinderet var så enormt når jeg gikk banen at jeg måtte dra frem målestaven som sto ved siden av...) Vi følger planen om å legge 7 steg, ut på buen til hinder 3 og klarer dette. Neste utfordring er rekk, 6 steg på slak bue til okser-rekk kombinasjon. Grøss. Jeg gir det jeg har, og når faktisk frem og kommer oss gjennom feilfritt, såvidt. Så føkker jeg det skikkelig til. Jeg kommer litt kort inn på en linjen fra 6-7 på 4 steg. Jeg visste at jeg måtte ri skikkelig frem for å nå frem i utgangspunktet, og fikk derfor den geniale ideen om å legge 5 steg isteden. Fiasko. Hadde lett nådd frem på 4, og får et elendig sprang helt i bunn av okseren. Mister all rytme, og foran meg står en ny kombinasjon, rekk - okser. En laaang kombinasjon. Går på omtramp inn, får to steg inni, og flakser ut, mer eller mindre på hesten. Har ikke sjans å komme meg levende over hinder 9, så må legge en volte og summe meg litt, før jeg fortsatte over 9 og 10. Herregud for en runde. Var faktisk inne på tanken å trekke meg i en periode der.

Selv om jeg har null lyst og all fornuft sier "ALDRI I LIVET" så lar jeg meg overtale til å ri runde nr. 2 i 130. Teamet med Maren og Silje i spissen backer og coacher det de har. Tutta hopper på oppvarmingen som om ingenting hadde hendt, og vi begir oss inn på et nytt dødsforsøk.

Vi får en knallstart og alt stemmer helt til vi kommer til 5A-B, okser-rekk kombinasjonen. Denne gangen når hun ikke over A-elementet og tar bakbommen og omtramp ut. Hun blir pysete til 6 og tar ikke av der hun skal, og må nok en gang legge 5 steg på den forbaska 4-stegslinjen. Og til slutt den forhatte kombinasjonen som fortsatt var lang og grusom. Denne gangen gikk det enda verre, og hun hopper mer gjennom B-hinderet. Jeg holder meg på med et nødskrik, selv om jeg strengt talt hadde fortjent å spise litt grus etter dagens ridning.

Med andre ord hadde jeg en forferdelig dag ridemessig. Jeg har fortsatt verdens dårligste samvittighet ovenfor den fine lille hesten min som alltid prøver sitt beste. Jeg bestemmer meg tvert for at HM utgår. Jeg er rett og slett ikke flink nok.

Når det butter i mot og man har en skikkelig nedtur på hesteryggen, er det godt å reise med både samboer og gode venner <3 

Kveldstur med gampene, Farichello, Tutta, Asterix og Freddy. Bak kamera er Silje og Hopina :)

Fetter Farichello tar stevnelivet rimelig med ro.

Søndag var det tid for skjerpings. Våknet og ble fysisk kvalm av tanken på å ri igjen, men det er viktig å "komme seg på hesten igjen", og bevise for seg selv at man kan bedre.

Vi meldte 120 cm i håp om at det var en høyde som passet oss litt bedre. Jeg sleit litt med å finne rytmen og riktig galopp på oppvarmingen, og kjente meg generelt litt lav på selvtillit, naturlig nok. Vi skulle inn som nr. 2, rett etter Silje som fikk æren av å åpne ballet. Allerede på linjen fra 2-3 møtte jeg litt problemer da det var en lang avstand, lengre enn vi hadde sett for oss. Jeg så Silje gav gass før meg, og visste at jeg måtte gi enda mer gass om jeg skulle nå frem selv. Tror kanskje jeg prøvde litt for hardt, og Tutta skvatt nesten litt til og gikk "opp" isteden for "frem" i det jeg klemmer på henne. Vi nådde iallfall ikke frem, og lå for stort. Resultatet ble et stopp. Faktisk. Jeg tar meg tid til å korrigere med sjenkel, men vil ikke gjøre for stort nummer ut av det. Vi kommer oss videre gjennom banen greit, og overlever til og med en okser-rekk kombinasjonen. Vi får et riv på siste hinder, ble rett og slett litt for sterk ridning inn på den rekken. Totalt sett er jeg fornøyd. Jeg stresser ikke for mye over stoppet og synes hun har mer enn god grunn til å si fra at ryttern må gjøre en bedre jobb fremover! 

Så, søndagen ble i det minste bedre enn lørdagen. Hvis man skal se positivt på ting. Fokus fremover blir fine runder på 120-nivå. Vi reiser til Arendal om 3 uker selv om vi ikke rir HM. Da får vi mulighet til å ri flere åpne klasser og finne tilbake til godfølelsen.

Så må det nevnes at Silje klinka til med seier i søndagens klasse, som første startende var det ingen som klarte å slå tiden hennes! Og når hun og Asterix i tillegg dro med seg en knallbra 5. plass i micro prixen på lørdag, så må man si at dette var hennes helg! Rått!

Fine Asterix!

Arendal next!

Hesten er klar, hengern er klar og jaggu ser det ikke ut til at rytter og groom er ferdig pakka også!
I morgen grytidlig kjører vi til Arendal :)) Denne helgen er jeg så heldig å få ha med meg mannen i mitt liv og! Ikke ofte han har mulighet til å bli med på reisestevner, så gjett om det gledes! I tillegg stiller Silje med mann, og Maren med mann og far (far er mann han også da ;-) Nesten så mannfolka er i overtall denne turen!

I morgen rir vi 120, før vi skal ut i en 125/130 micro prix på lørdag, og 130 søndag. Hvis alt går som planlagt iallfall ;)

Bedre føre var...

På fredag er det på nytt tid for stevne. Denne helga skal vi til Arendal. Vi skal ri fredag, lørdag og søndag, men siden stevnet starter først kl 14 på fredag reiser vi faktisk samme dag. Jeg tenker at det burde gå fint. Det er relativt mange startende, og vi skal ri siste klassen, så Tutta skal få hvile ganske mange timer før hun skal i ilden. Likevel er jeg litt stressa, særlig for magen hennes. Vi vet jo ikke sikkert hva som forårsaket at hun ble dårlig i sommer etter ankomst Trondheim, men transporten kan definitivt være årsaken. I Hønefoss viste hun jo antydninger til kolikk, samme dag som transporten.

Så, da tar vi våre forhåndsregler. Jeg fikk anbefalt Cavalors Emergency 911, og brukte en slik før hjemreisen fra Trondheim i sommer. Da var hun i kjempeform ved ankomst.

Jeg kjører nok på en med slik på fredag morgen også. I tillegg tar jeg med slobber-mash som hun får så fort vi kommer frem, for å sikre at væskebalansen er i orden. På vei fra Trondheim fikk hun betför på transporten også, men da var jo reiseveien ca dobbelt så lang som nå.

Så får vi bare satse på at den funker denne gangen også, og at hesten holder seg frisk hele helgen!

Tvi tvi ;-)

Superhelg i Grenland

Da er jeg trygt hjemme etter en fantastisk fin helg i Grenland. Sliten med lykkelig. Tutta begynner å bli voksen og reisevant. Fant henne til og med sovende midt på dagen i boksen sin! Først ble jeg livredd for at hun var syk, men heldigvis var hun bare stuptrøtt.

Hun har vært stjerne på sprangbanen, denne helgen også. Vi har ridd 6-årsklasser hele helgen.
120-125-130, ja du leste riktig! Debut i 130 er unnagjort! Fredag hadde vi en ok runde i 120cm. Jeg bomma rett og slett på en rekk, prøvde å ri henne frem ut av vendingen da jeg kjente hun gikk for dårlig frem. Hun var ikke helt enig i valget av steg, og gikk for omtramp. En bom ned. Lørdag i 125cm red jeg det jeg mener er helgens beste runde. Et filleriv på en okser og (nok en) bom inn i siste kombinasjonen gav oss totalt 2 riv i denne klassen. Veldig fornøyd med alt bortsett fra siste kombinasjonen. Jeg overlevde okser-rekk-kombinasjonen, og var lykkelig over det. Så lykkelig at jeg ikke fokuserte godt nok på siste kombinasjonen, rekk-okser. Kommer for stort inn, og blir for flat ut, tar bakbommen på oksern.

Til tross for innslag av hodeløs ridning bestemte vi oss, i samråd med Tony, og alle andre i "teamet", for å gå for 130cm på søndag. Tutta kjentes fresh og fin ut, selv om hun for første gang i sitt liv var på tredagersstevne, med alt det stress det innebærer. Banen var stor, men ikke alt for krevende. Vi har ridd de samme linjene hele helga, og okserne kom stort sett bare på oppmålte avstander. Bortsett fra den hersens okser-rekk-kombinasjonen da... Som såklart felte meg i dag, akkurat som i Fredriksstad. Jeg la henne ikke spesielt feil inn, men hun backer litt av og trykker litt. Jeg skviser det jeg har, men hun går for høyt, når ikke over bakbommen og legger 2 steg isteden for 1. Helvette... Heldigvis klarer jeg å finne tilbake kontroll og rytme, og rir resten feilfritt.

Så, 4 feil i vår første 130cm, på elitestevne. Kan ikke være annet enn kjempefornøyd. Flinke flinke Tutta som alltid prøver sitt beste! Nå skal det trenes iherdig på kombinasjoner, og ikke minst trekombinasjoner frem mot HM. Oooog, jeg må seriøst slutte å bomme slik jeg gjør. Det er ikke greit i disse klassene...

Ellers har helga vært proppet full av gode stunder med venner fra fjern og nær. Så inspirerende å se alle de dyktige rytterne og hestene på disse stevnene også. Utrolig kjekk helg på alle mulige måter, selv om det er ganske slitsomt å være på stevne i 3 dager.

Silje superstjerne Hopina på 4 år synes stevnelivet er ganske chill!

Helga ble avsluttet på hockeykamp faktisk. Selv om jeg er regelrett utslitt, syntes jeg gubben fortjente selskap etter at jeg (og bilen...) har vært borte siden torsdag. God underholdning!

Klar for Grenland!

I morgen setter vi kursen mot Grenland og Tuttas første elitestevne! Alt er pakket og klart, både til hest og rytter, og etter jobb i morgen suser vi avgårde. Jeg gleder meg helt sykt, og gruer meg nesten like mye. Sist stevne gikk jo dass, men heldigvis har treningene siden den gang gått veldig bra.

Med på reisen er Silje med to hester, mann og barn. Fra Trondheim kommer søstrene Løes med en håndfull hester, og i tillegg skal søstrene Frøland også dit. Med andre ord er det duket for godt selskap og god coaching! ..Og som ikke det er nok så tar også Henriette turen på lørdag for å backe oss opp!

Anlegget på Vallermyrene er kanskje Norges mest komplette stevneanlegg innendørs. Jeg har vært der på stevne en gang tidligere, helt tilbake i 2008. Et enkelt søk, og vips så fant jeg resultatene på horsepro.

Her vrimler det av kjentfolk! Jeg husker godt at jeg møtte Silje(nr. 27) på dette stevnet, og at hun også den gang hadde med seg Anders. Henriette var hakket bedre enn både meg og Silje, og klinka til med dobbel null og 18.plass med Cesar ;) Jeg satt på mammaen til Tutta, "Ulla". Good times! 

La oss håpe at resultatene denne helga blir like bra, og kanskje enda bedre :)

Film fra Lasse-treninga

Ting tar tid, men her er den!

Update:

I går hadde jeg min første skikkelige treningsøkt siden jeg tråkka over i august. På tide, men ankelen har helt ærlig ikke vært i brukbar form før nå... Jeg vil jo egentlig være flinkere til å trene selv, men det er utrolig hvor få timer vi har i døgnet, og hvor mange som blir lagt igjen i stallen isteden for treningssenteret. Viktig er det helt klart, så her må det skjerpings til!

Tutta har vært helt fantastisk de siste dagene. Vi hadde en knallbra økt med hinder på søndag med inspirasjon fra Lasses øvelser. Det er jo så fort gjort å hive ut litt bommer og støtter, og vips så får man en så mye mer inspirerende økt! I går rei jeg på bakken med litt hjelp fra Maren. Tutta har kanskje aldri vært så fin før, og gikk som en dronning! Avslutta med knallfine sjenkelvikninger og versader (!!) Ikke hverdagskost for Tutta The Traktor ;-)

I dag er det duket for første trening for Ole Kristoffer Meland, og gjett om vi gleder oss! I skrivende stund skulle jeg tatt en powernap på sofaen i og med at jeg skal ri 20.30 i kveld, men det ble blogging isteden gitt! Gjeesp, jeg legger meg jo vanligvis kl. 22... Skal prøve å holde meg våken gjennom hele timen ;-)

Fantastiske Lasse!

Endelige var det tid for Lasse-trening igjen! Det har gått noen måneder siden sist, men den som venter på noe godt, osv..! Den sindige, lune og ikke minst dyktige svensken har endelig funnet seg tid til å ta turen til Norge igjen.

Etter heftig overtalelse fra Silje ble jeg med på hele 3(!!) dager med trening. Aldri før har Tutta gått tre dager med trening etter hverandre. Jeg er jo kanskje i overkant mild og snill med den lille hesten min, men har etterhvert innsett at om hun skal overleve 3-dagers stevner, må hun trenes for nettopp det.

Fredag var det bommer og noe hopping. Fokus på lydighet. Trav, galopp, trav, galopp, trav. Tungt for hestene og ikke minst krevende for topplokket til rytterne. Travbommer på langsiden, overgang til galopp, hoppe okser på langsiden, overgang til trav, trave travbommer på kortsiden igjen, og sånn gikk det. Her var det bare å holde tunga rett i munnen. Hestene ble virkelig lydige og fine! Jeg er ikke så veldig flink på å endre tempo underveis i en øvelse,  så her fikk jeg virkelig trent! 

Dårlig kvalitet, men dette er altså 3 veldig happy ekvipasjer på trening!

Etter treningene på fredag grillet vi på Stall Dal og fikk planlagt litt stevner osv med Lasse. Silje tvang meg til å vise Lasse filmen fra sist stevne i Fredrikstad. Jeg prøvde alt jeg kunne for å slippe unna, til og med en hvit løgn om at den var slettet, men uten hell... Det gjorde fysisk vondt å vise frem den katastrofale runden, men Silje har jo helt rett i at det er lurt å vise den frem til treneren... Da fikk han i det minste et innblikk i hva vi sliter med. ;-)

Lørdagens øvelser.

Lørdag hadde vi en god mix av litt gymnastikk og noen høyere hinder. Litt mer fokus på selve sprangene. Til slutt ble dette satt sammen til en lang bane, med en rekke utfordringer. Særlig i stussen fikk labbene til Tutta kjørt seg da hun fikk det litt trangt. Hun var rett og slett knallfin fra første travsteg. Lydig og fin fra gårsdagens øvelser. Jeg storkoste meg gjennom hele treningen, og Tutta leverte mange gode sprang. 

Tutta fikk teste solarium for første gang etter treningen på lørdag. God pleie til slitne hestemuskler.

Søndag var det banehopping på menyen, og nok en gang en lang bane! Tror dette er litt filosofien til Lasse. Mange hinder etter hverandre, se om vi holder hele banen, eller om vi begynner å rote når vi blir slitne. 16 hinder og 18 sprang, det er ikke småtteri! Akkurat sånn som på sist stevne så roter jeg inn i kombinasjonen når jeg får en okser inn. For lite galopp inn, og alt for lite sjenkel, og Tutta hopper alt for høyt og sliter med å nå frem. Den kombinasjonen måtte jeg pent hoppe et par ganger til, for å si det sånn! Heldigvis ble det bedre med trening. Resten av banen gikk veldig fint. Tutta var helt klart sliten, og tok noen litt unødvendige bommer, men med de to foregående dagene i bakhodet, så har hun lov å være litt trøtt. 

En ekstra greie som gjør treningene for Lasse så vanvittig bra er at han underviser med intercom, slik at alle rytterne har hver sine ørepropper og mottaker. Vi har han "på øret" gjennom hele treningen, og han kan komme med mye mere presis undervisning, akkurat når vi trenger det. Vi hører ca ingenting av det som foregår rundt oss, så konsentrasjonen blir enda bedre. Regn, vind eller stor ridebane er ikke et hinder, med dette hører du like godt uansett!

Så etter helgas trening er selvtilliten på bedringens vei. Jeg har fått troen på at jeg kan, jeg må bare ...RI! Nå gleder jeg meg bare sykt til stevne i Grenland om 10 dager. Dit skal både Silje, Charlotte og Cecilie, som alle har deltatt på helgens trening, så her bør det være nok coacher og mentale støtter til at vi overlever Tuttas første Elitestevne. :-))

Og ja, video kommer!

Siste trening for Tony

Da var den fryktede dag kommet. Vi har ridd vår siste ukentlige trening for Tony. Han starter i ny jobb på Drammen Ridesenter til helga, og har fullt opp med sine oppgaver der.

Jeg har vært utrolig fornøyd med treningene, og synes det er veldig kjipt at han slutter. Han har alltid planlagte og fine øvelser. Det har vært en helt klar rød tråd gjennom treningene, samtidig som det har vært stor variasjon. Han har alltid møtt opp tidsnok, i godt humør og tatt seg god tid til å løse alles problemer. Hyll hyll!

Dagens trening var intet unntak. Det er alltid et innslag av bom-/bakkearbeid på begynnelsen av hver trening. Tutta funka egentlig fint fra første stund. Tydeligvis har hun ikke tatt skade av søndagens katastrofestevne. Jeg brukte egentlig det meste av timen på å finne en god galopp og en jevn flyt mot hinderne. Det satt faktisk greit etterhvert, og jeg har fått tilbake trua på meg selv, i det minste litt!

I anledning Tonys avgang hadde mammaen til Cornelia baka kaker til oss, typ nydelige kaker. I tillegg har vi jentene spleiset på en avskjedsgave og en liten siste hilsen fra fanklubben på Tune.  

Uuuutsøkte kaker!

Nå er det hele 3 ukers opphold før Ole Kristoffer Meland starter opp med treninger på Tune. Litt kjedelig å vente så lenge, men gleder meg til å komme i gang, og satser på at han også blir en suksess! Heldigvis skal jeg ri for Lasse neste helg, så helt slaraffenliv blir det ikke :) :)

Fiasko-søndag

Søndag var det stevne hos Fredrikstad og Omeng Rideklubb på deres flunkende nye bane. Jeg hadde god tro på en fin runde i 120cm og hadde til og med meldt 130cm. Dersom ALT føltes riktig, var det duket for debut.

Problemet var bare at alt gikk skeis....

Stevnet tok helt ekstremt lang tid, og jeg rakk å ha tidenes lateste søndagsmorgen med reprise av The Stream, Skal vi danse, Side om side og Nytt på nytt. Da jeg startet å se på et eller annet vitenskapelig datingprogram fant jeg ut at jeg like greit kunne komme meg i stallen...

Når klokken nærmet seg 16 dro vi endelig fra stallen.

Tutta var veldig fin på oppvarmingen, til tross for at det var riiimelig trangt inne i den lille hallen.

Hinder nr.1 gikk fint, så satte hun i gang med et lite bukkeshow. Godt tegn tenkte jeg! Når vi kom til hinder nr. 3, en okser, la jeg henne på et fint steg, uten å sende henne fra meg, og ble skutt ut av salen, og var millimeter fra å falle av i landinga. Fant heldigvis igjen stigbøylen før jeg sikta oss inn på kombinasjonen neste, oxer - rekk. Følte jeg nok en gang la henne riktig inn, kanskje ørlite nære, men med sjenkel på. Jeg får meg nok en flygetur i spranget, og hun går så høyt at hun ikke klarer å nå frem til B-hinderet, går på omtramp ut og tar med seg bommen i et saftig riv...

Etter det får jeg litt "pækkern", og tenker at jeg må gjøre noe drastisk siden hun går "for høyt", så jeg rir mot okser nr. 7 som om jeg hadde stjålet henne, og grisebommer. Fy f**n. Hun går på omtramp nok en gang, karrer seg over og tar med seg bakbommen i spranget. Nok en hjerneblødning på en enkel rekk nr. 9 men denne gangen feilfri over. På sistehinderet får jeg et bedre steg, men likevel en ny flygetur, og presterer å bomme på mållinjen, og må legge en volte får å få avsluttet helvettesrunden...

Alt i alt en helt krise runde, rett og slett flaut! Stakkars Tutta! Noen 130 cm ble det definitivt ikke... Prøver å fortrenge hele greia, men har hatt vondt i magen i hele dag. Mine kjære venninner har forsøkt å trøste meg så godt som mulig. Silje har screenshotta bilder av sine blemmer på hesteryggen, og i tillegg sendt meg dette beviset på at selv de beste bommer!

Tutta har derimot brukt dagen på å hoppe ut/løpe gjennom luftegården sin hele 3(!!) ganger i dag. Med andre ord virker det ikke som om hun har tatt noen skade av gårsdagen..

I morgen er det siste trening for Tony før han slutter. Da skal jeg prøve å lose den stakkars hesten min over hinderne på en litt tryggere og triveligere måte. :)

Navnetags

For noen uker siden bestilte jeg disse superfine godsakene fra Design By Kiwi fra Sverige. Etter et par uker dukket de opp i postkassen. Skinnende fine!

Har i lang tid vært på utkikk etter slike for å ha på hodelag og martingal, men først nå fant jeg noen som jeg synes var fine nok, og ikke bare typiske "ID-tags" for hund. Spennen var kanskje noe stor, men faktisk litt praktisk dersom man skal få festet den til litt større ting.

Skuffelsen var derfor stor når taggen, allerede etter 2 dagers bruk på stevne forrige helg, var blitt stygg...

Låsen har allerede blitt stygg og mistet fargen flere plasser. Selve taggen er heller ikke særlig pen lengre... Såklart blir den utsatt for svette, særlig fordi jeg har den på martingalen, men jeg hadde forventet at den skulle beholde fargen i det minste! Etter å ha hatt den på på treningen på tirsdag så den helt elendig ut (Tok dessverre ikke et "før-bilde...) . Jeg forsøkte å pusse den i går, men da forsvant bare enda mer av fargen... Så nå er spennen mer sølvfarget og taggen flekkete og ikke spesielt skinnende.

Med det samme kan dere legge merke til den elendige kvaliteten på messingspennen på martingalen fra Dyon... På under ett år har denne blitt sølvfarget. Ikke bra!

Uansett, jeg har sendt mail til Design By Kiiwi, og er spent på tilbakemeldingen fra de. Fortsettelse følger! ;-)

Turdag med rastepause

Mandag og turdag for oss! Dagens turfølge var var ypperste slag: Tante Maren og fetter Farichello!

I dag rei vi samme vei som den gangen vi ble møtt av politihelikopteret. Da snudde vi rimelig kjapt når vi følte oss forfulgt, og satsa på å ri i fred denne gangen. Når vi kom til veis ende hadde vi ingen anelse om hvor vi var, eller hvor lenge vi hadde ridd. I følge kartet på telefonen var vi 4,7 km unna stallen, not bad!

Det definitive høydepunktet var når bærplukker #1, Maren, oppdaget bjørnebær langs veien. 

Resultatet: 

Bærplukking for to og firbeinte!

Det er mulig vi bare har dårlige bærkunnskaper, men hverken Maren eller jeg kan huske å ha sett bjørnebær i Trøndelag... Så nok et pluss til Østfold der altså! 1,5 time senere var vi trygt hjemme på stallen. Hestene, særlig den tjukke brune, var greit sliten etter dagens rolige, men lange økt.

Forresten så fikk Maren foreviget hvordan Tutta kan se ut når hun virkelig klør, denne gangen midt under magen og på innsiden av lårene! Haha, og her var hun ikke på sitt verste engang! Kjekt med hjelp av eiern når man ikke når til selv!

Trivelige Hønefoss

Denne helga hadde jeg gledet meg til lenge! Endelig var det tid for overnattingsstevne, hotellfrokost og jentehelg.

Sist jeg rei stevne i Hønefoss er vel kanskje 8 år siden..? Uansett lenge siden, men senteret er like flott og velfungerende i dag. Rett og slett en veldig fin stevnearena!

Vi kom frem rundt lunchtider på lørdag, og hadde god tid til det var vårt tur i ringen. Hestene kom seg trygt på plass i de svært så romlige boksene sine. Vi var alle tre heldige å få bokser inne i hovedstallen. Luksus! 

Helgas reisefølge var disse to glansbildene, Kristina og Cornelia.

115cm var dagens klasse for oss. En myk start etter å ha hatt en 2 (!!) måneder ufrivillig lang pause fra stevner. Hun hadde vært rolig og fin i boksen hele dagen, men da jeg skulle sale på og ta henne med ut begynte hun å titte på magen sin, akkurat som når hun får kolikk. Jeg ble dritstressa, slengte på henne utstyret og kommanderte Cornelia ut for å leie henne mens jeg fikk på meg utstyret. Jeg rakk å trave et par runder på henne før jeg gikk banen. Både der, og når hun ble leid mens jeg gikk banen, virket hun helt fin. Jeg bestemte meg for å varme opp på vanlig vis, og se an formen hennes. Heldigvis kjentes hun helt normal ut på oppvarmingen. Jeg gikk inn på banen, og leverte en mindre pen runde, med 1 bom ned. Min feil. Jeg tenkte mer på kolikk enn ridning den runden, men fornøyd med at resultatet ikke ble så alt for ille. 

Utrolig nok fikk hun aldri kolikk, så dette var nok første gangen jeg klarte å "overvinne" kolikken! Hurra!

Godt å være hest i Hønefoss

Etter at hotellfrokosten, på mindre fasjonable Grand Hotel Hønefoss var fortært var det tid for en morgentur med stjerna. Hun virket helt fin, sulten som alltid, og klar for en ny stevnedag, med en litt mer fokusert pilot.

Dagens klasse var 120cm. Jeg kjente faktisk at jeg var litt nervøs. Sikkert fordi jeg rei så dårlig dagen før. Heldigvis var Tutta knallfin, og jeg funka ikke så verst selv heller. Vi fikk et kjipt filleriv på førstehinderet, men når dommeren aldri blåste oss av (a1c-bedømming), så la jeg en volte og hoppa hele omhoppingen også. Når jeg var ferdig, ble resultatet 4 feil i 1. fase, så da hadde visst dommeren våkna. Men uansett, fint å få hoppa litt flere hinder!

Så alt i alt et bra stevne, på en topp arena, med veldig trivelige arrangører og et utmerket reisefølge! Det gledes til flere slike turer utover høsten. :-)

Her er runden fra søndag. Lørdagens runde var ikke mye å skryte av, og går i glemmeboka ;)

Heftig helg!

Denne helga har handlet om alt annet en hest. Jeg dro til Trondheim på torsdag kveld i anledning at en av mine beste venninner skulle drikkes ut. Hun ante fred og ingen fare før hun ble vekket grytidlig lørdag morgen, og transportert i bil fra Molde til Trondheim. Vi hadde en fantastisk dag, med morsomme aktiviteter og sprell. Det viser seg at jeg dro noen fordeler av å være rytter når det kom til poledancing. Ikke er jeg spesielt grasiøs, men å knipe seg fast rundt den stanga var lettere enn frykta!

Enda mindre grasiøs var jeg når jeg løp ned en trapp etter den andre aktiviteten, i litt for høyt tempo med tanke på allmenntilstanden, og tråkka over. Type skikkelig. Fikk halta meg i en drosje, kom meg hjem, og startet å ise ned og ha på kompresjon. Det tok ikke lang tid før ankelen hadde dobbel størrelse og var drittvond!  Ikke skulle jeg gi meg heller, og fortsatte kvelden langt ut i de små timer.. Kjempelurt. 

Våkna med denne foten på søndag...

Foten ble ikke særlig bedre utover dagen, og jeg bestemte meg for å ta en tur til legevakta på mandag morgen, når helgerushet var over, for å sikre at den ikke var brukket. Jeg så både tirsdagens trening for Tony, helgens stevne i Hønefoss, og ikke minst HM ryke åt skogen dersom gips var løsningen...

Topp å starte uka på legevakta!

Takk og lov var det ikke noe brudd, bare en heftig forstuing. Så her er det bare å fortsette å bruke bandasje og ta det litt pent fremover. Blir en stund til jeg prøver meg i høye hæler feks...

I dag har foten kommet seg betraktelig og jeg klarte faktisk å få på meg både ridesko og chaps. Og fikk ridd trening for Tony, HURRA! Det gikk til og med ganske så bra! Bortsett fra at jeg gikk for et lite selvmordsforsøk på en litt høyere rekk, og sendte Tutta fra meg på et steg som ikke fantes... Gjennom hinderet! Så nå jeg lovet trener, hest og meg selv at jeg ikke skal gjøre det igjen! Jeg får holde meg til å dra inn et ekstra steg, slik som jeg egentlig pleier ;-)

Nå nyter jeg litt reprise av sendingen fra OL. En perfekt avslutning på dagen!

Livet med reggis...

Er ganske så bra!

Testet tungesjekken for første gang i går. Rei for Maren igjen, og ble nok en gang tyna til det ytterste uten stigbøyer og sporer. Deilig! Kjente noe forbedring av tungesjekken allerede da, men hadde egentlig nok med alt annet jeg skulle konsentrere meg om ;-)

Fjortiss med reggis!

Se, denne stjerna bruker også tungesjekk!

I dag var det ny trening med Tony. Reggisen skulle virkelig testes. Og faktisk så kjente jeg ganske stor forskjell! Hun ble ikke magisk helt fantastisk, men hun ble mer stabil, jevnere, og mer lydig. Jeg rei ikke så veldig bra, særlig til å begynne med, men klarte å ta meg sammen mot slutten. Jeg kjenner fortsatt at jeg er litt rusten, særlig når hinderne blir litt større. Da rir jeg med litt for mye press, alt blir litt vilt og uryddig. Jeg stoler jo på at hun hopper, men jeg skal liksom hjelpe henne litt for mye... Men heldigvis gjør øvelse mester :-)